Klima og miljø

Sp, EU og Polen

Fortsetter prisøkningen på klimakvotene, spørs det om ikke Borten Moe likevel får oppfylt ønsket sitt om kraftige kutt i polske kullkraftverk. Det er ikke sikkert det gjør Borten Moe til noen EU-tilhenger, men det viser i hvert fall at europeiske markedsløsninger på klimaproblemene kan være veien til mest mulig effektive utslippsreduksjoner.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 3. september 2021

30. august nådde EUs kvotemarked en ny milepæl: Det kostet for første gang mer enn 60 euro å slippe ut ett tonn CO2. Det tilsvarer 615 norske kroner, som er litt mer enn vår egen CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor, som er på 590 kroner. Kvotemarkedet fungerer ved at antall utslippskvoter gradvis reduseres, slik at kvoteprisene øker, og utslippene dermed tvinges ned. Hittil i år har kvoteprisen nesten doblet seg, fra 32 euro 1. januar til dagens rekordhøye 60 euro. Før forrige stortingsvalg var kvoteprisen bare en tiendedel av i dag, 6 euro.

I Adresseavisen 9. august sa Sp-nestleder Ola Borten Moe at vi burde «starte med Polen» i klimapolitikken. Polen har nemlig ett kullkraftverk som slipper ut CO2 tilsvarende 75 prosent av Norges samlede utslipp. Mange kritiserte ham for ikke å ta FN-rapporten på alvor, og for å ville vente på Polen før Norge gjør egne kutt.

Men han hadde et poeng. Da han uttalte seg, 9. august, var kvoteprisen bare 44 euro, tilsvarende 450 norske kroner. Det polske kullkraftverket slapp unna med lavere avgifter enn vi har i ikke-kvotepliktig sektor i Norge.

Nå er det imidlertid motsatt. Det polske kullkraftverket må betale stadig høyere priser for utslippene sine. Fortsetter prisøkningen på klimakvotene, spørs det om ikke Borten Moe likevel får oppfylt ønsket sitt om kraftige kutt i polske kullkraftverk. Det er ikke sikkert det gjør Borten Moe til noen EU-tilhenger, men det viser i hvert fall at europeiske markedsløsninger på klimaproblemene kan være veien til mest mulig effektive utslippsreduksjoner.

Innlegget er publisert i Klassekampen 1.9.2021.

Relatert

Mathilde Fasting

Ja til kjernekraft og ja til norsk EU-medlemskap

Det grønne skiftet i Europa venter ikke på Norge. Norge trenger både kjernekraft og EU-medlemskap.

ØkonomiEU og EØS

Lars Peder Nordbakken

Grønn frihandel er løsningen, ikke grønn proteksjonisme

En grønn frihandelsavtale kan fjerne toll på grønne produkter, energi, teknologi, tjenester og investeringer, skriver Lars Peder Nordbakken.

ØkonomiKlima og miljø

Mathilde Fasting

EU-debatt – en het potet

EU er som en het potet her til lands, ingen tør ta i den av redsel for å brenne seg, selv når det brenner i Europa.

EU og EØS

Jan Erik Grindheim

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.

ØkonomiEU og EØS

Jan Erik Grindheim

EU bestemmer ikke strømprisen i Norge

Acer har ingen myndighet over hvordan vi i Norge styrer våre kraftressurser, og om vi skal bygge strømkabler til andre land eller ikke.

ØkonomiEU og EØS

Skjalg Stokke Hougen

Ekstremister må ikke inviteres inn i debatten

De radikale klimaaktivistene har lykkes med sin strategi, og har fått komme til orde med et budskap som er langt over streken fra hva som er konstruktivt for en offentlig debatt. Hvor langt skal vi la dem gå før dette blir for mye?

TerrorismeDemokrati og rettigheterKlima og miljø