Feil om ikke-kvotepliktig sektor og elbiler
Geir Bjertnæs skriver i DN 25. juli at samarbeid med EU om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor utraderer alle utslippsreduksjoner fra elbilpolitikken. Det er en tvilsom påstand som hviler på sviktende forutsetninger.
Publisert: 1. august 2020
Geir Bjertnæs skriver i DN 25. juli at samarbeid med EU om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor utraderer alle utslippsreduksjoner fra elbilpolitikken. Det er en tvilsom påstand som hviler på sviktende forutsetninger.
Argumentet er at flere elbiler i Norge gir handel med utslippstillatelser mellom land, som gir mindre utslippskutt i andre land. For at det skal være tilfellet, må tre forutsetninger være oppfylt. Markedet for utslippstillatelser må være likvid med mange aktører, aktørene må være profittmaksimerende, og de må ha en rimelig evne til å styre sine utslipp.
Det er forutsetninger som er passende for kvotepliktig sektor, der tusenvis av bedrifter må levere kvoter for utslipp de selv kontrollerer. For ikke-kvotepliktig sektor ligger forpliktelsen hos de 29 land i EU og EØS. Det er få aktører og ingen vet om det overhodet vil finne sted noe handel i utslippstillatelser.
Aktørene er heller ikke profittmaksimerende. Snarere ønsker mange land å kutte utslipp så mye som mulig innenfor en akseptabel kostnad. Flere land har satt seg nasjonale mål som er strengere enn målene de har fått av EU, blant annet Norge som vil kutte med 50 prosent, og Danmark som vil kutte med hele 70 prosent innen 2030. Disse er ikke vedtatt for at landene skal tjene penger på å selge utslippstillatelser til EU-land som ikke når sine mål. Å selge tillatelser mellom land er uansett en politisk beslutning. Det er usannsynlig at norske myndigheter aktivt vil prøve å utradere effekten av vår dyre elbilpolitikk.
Til sist, det er høyst tvilsomt at myndigheter har en så god kontroll over sine lands utslipp, at de presist kan tilpasse seg effekten av norsk elbilpolitikk. EU-landene har overoppfylt sine mål for 2020, uten at det har gitt noen uheldige tilpasninger. Norges lange historie med å ikke nå klimamål, viser også at myndighetene har mindre direkte kontroll over nasjonale utslipp enn Bjertnæs forutsetter.
Det er grunn til å stille spørsmål ved den norske elbilpolitikken. Det er godt mulig at en annen innretning kunne gitt like store eller større utslippskutt til en lavere kostnad. En slik kritikk må imidlertid basere seg på en korrekt fremstilling av hvordan klimapolitikken fungerer. Her feiler Bjertnæs nok en gang.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 29.7.20.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
