Innvandring

LOs bekymring for polske menn

Det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi, skriver Mathilde Fasting i Dagbladet.

Mathilde Fasting

Publisert: 15. juli 2013

Av Mathilde Fasting, siviløkonom i Civita

Trude Tinnlund, LO-sekretær, svarer i Dagbladet 9.7 på mitt innlegg om arbeidsinnvandring og sosial jumping 4.7. I innlegget mitt skrev jeg at Ola Borten Moe har et poeng når han kritiserer LO for å være for ensidig opptatt av problemene knyttet til arbeidsinnvandring. Sosial dumping forekommer, men dette er ikke hovedbildet. De fleste arbeidsinnvandrere jumper, de dumper ikke.

Tinnlund erkjenner at mange arbeidsinnvandrere til Norge opplever sosial jumping fordi de gjør det bedre i Norge enn de har mulighet til i sitt hjemland. Men hun er først og fremst bekymret for sosial dumping. Hun viser til at polske menn har hatt lavere inntektsvekst og lønnsnivå enn norske menn. Hun er også bekymret for at arbeidsinnvandring til Norge, som primært kommer fra EU-land, fortrenger innenlandsk arbeidskraft.

Det er lett å skjønne at LO er bekymret for at noen vil jobbe for lavere lønn enn nordmenn. Det utfordrer lønningene til norske arbeidstakere. Samtidig er den lønnen de polske mennene får sannsynligvis akseptabel for dem, ellers hadde de ikke kommet.

Tinnlund skriver at i drømmesamfunnet til Civita vil det bli langt større forskjeller enn i dag. Civita drømmer ikke om større forskjeller. Men det er riktig at stor arbeidsinnvandring sannsynligvis vil bety litt lavere lønnsnivå i noen bransjer. Konkurranse fører gjerne til lavere priser, også på arbeidskraft. Og arbeidsinnvandring gir, akkurat som fri handel mellom land, vanskelige omstillinger. Det er legitimt at LO kjemper mot økt konkurranse for norske arbeidstakere, og endringer som utfordrer fagbevegelsens innflytelse.

Men det er viktig å huske at den norske, og nordiske, modellen ikke bare er bygget på velferdsstat, fagforeninger og reguleringer av arbeidslivet, men også på en velfungerende markedsøkonomi. De nordiske landene har tradisjonelt vært åpne for handel og konkurranse. Det har gitt økonomisk vekst som igjen har gitt oss mulighet til å omfordele.

LO ser ut til å ha glemt dette når de nå opptrer som proteksjonister. Det er uheldig, fordi den historiske viljen til å tåle omstillingen har bidratt til den nordiske modellens suksess. Retorikken om sosial dumping skaper også inntrykk av at arbeidsinnvandring først og fremst fører til at mennesker får det verre. Det er feil. Arbeidsinnvandring er ikke uproblematisk, men slik innvandring gir i sum langt større fordeler enn ulemper. Både for mottakerland, avsenderland, og ikke minst arbeidsinnvandrerne selv.

Innlegget stod på trykk i Dagbladet 15. juli 2013.