Kompetanse-innvandring i nord
Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Derfor må det overordnede målet i en god politikk være å gjøre Norge til et foretrukket land for kompetanseinnvandrere. Næringsliv, kunnskapsmiljøene og offentlig sektor må nå gjøre sitt til at Tromsøregionen mottar sin andel, skriver Mathilde Fasting m.fl. i Nordlys.
Publisert: 10. juni 2013
Av Paul Chaffey, Abelia, Mathilde Fasting, Civita, Kristin Omholt-Jensen, prosjektleder, og Grete Kristoffersen fra Næringsforeningen i Tromsøregionen
Er vi flinke nok til å tiltrekke oss arbeidsinnvandrere med den rette kompetansen? Og vil flinke folk komme så langt nord som til Tromsø?
Norge har de senere årene vært et populært land å komme til som arbeidsinnvandrer. Den norske debatten har imidlertid stort sett dreid seg om østeuropeiske bygningsarbeidere og ikke om kompetanseinnvandrere.
Tromsøregionens bedrifter har et økende behov for arbeidskraft, både høykompetent og alle typer fagarbeidere. De bedrifter som vil ha kompetent arbeidskraft, må aktivt søke etter den. Markedsføringen av spennende jobber må skje lokalt, men koordineringen av alt det som skal til for å etablere et arbeidsforhold i Norge, kan organiseres bedre.
I Stavanger-regionen har næringsforeningen bidratt til at organisasjoner, bedrifter og lokale myndigheter møtes regelmessig og løser utfordringer knyttet til hvordan man skal rekruttere og beholde kompetanse i regionen.
Man har også opprettet servicesentere (SUA) for utenlandske arbeidstakere og for arbeidsgivere hvor Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og Utlendingsdirektoratet er til stede.
Etablering av et SUA-senter i Tromsø er det første skrittet mot en god kompetanseinnvandringspolitikk. Mange ressurser finnes allerede i Tromsø-området, men det er i stor grad Næringsforeningen som har en dedikert rolle inn mot arbeidsinnvandrere og integreringen av disse.
Miljøene i Tromsø bør koordineres etter modell fra Stavanger. Det handler om å bygge næringsklynger basert på regionale fortrinn og sy opp gode og relevante møteplasser der kompetanseinnvandreren kommer.
Tromsø er Norges arktiske hovedstad og et viktig satsingsområde for kompetanseoppbygging for å realisere alle mulighetene til nærings- og samfunnsutvikling i Nordområdene. Nettopp derfor er det viktig at Tromsø lykkes med kompetansebygging og med rekruttering av kompetanse, både norsk og internasjonal. Tromsø har en unik mulighet til å bygge og forsterke den næringsklyngen vi i dag ser starten på.
Oslo Handelskammer, i samarbeid med Abelia, NFR og de fem største Næringsforeningene, Næringsforeningen i Tromsøregionen inkludert, har tatt initiativ til en bred undersøkelse av hvordan kompetanseinnvandring til Norge foregår.
Rapporten fastslår at Norge mangler en overordnet politikk for kompetanseinnvandring. Norge mottar mange arbeidsinnvandrere, men er ikke nødvendigvis et foretrukket land for innvandrere med høy og spesialisert kompetanse.
For å hevde oss i fremtidens internasjonale konkurranse, må Norge være attraktivt for kloke hoder fra hele verden. Flinke folk liker å arbeide med andre flinke folk. En aktiv og målrettet politikk er nødvendig for å tiltrekke og beholde de vi trenger. Og skal de velge Tromsø, må bedrifter og organisasjoner fremheve sine spennende arbeidsmuligheter og regionens bolyst.
Kompetanseinnvandrere er ingen homogen gruppe, og det er ulike forhold som får dem til å bli og trives i Norge. Globale talenter er mobile og tiltrekkes av interessante jobber, internasjonale skoler, skatteordninger og enkel forflytting for seg og sin familie.
Dersom Norge har kompetansebedrifter eller kompetansemiljøer som oppfattes som attraktive, kommer de til Norge, men vi risikerer også at de flytter ut igjen når andre muligheter byr seg.
Forskere, prosjektmedarbeidere eller innleid arbeidskraft er en annen gruppe kompetanseinnvandrere. Disse tar vanligvis ikke med familien og er mest opptatt av arbeidsoppgavene.
De blir ikke i landet lenge, men vil arbeide og flere vil bringe penger til familien i hjemlandet. Å legge til rette for denne typen kompetanseinnvandring er viktig for dynamikken i arbeidsmarkedet.
Andre kompetanseinnvandrere kommer for å arbeide og bo i Norge mer permanent. De tiltrekkes av innholdet i arbeidet, bedriften og landet. De tar gjerne med seg familien sin, og blir hvis de og familien trives.
Tromsø er unik i så måte med at mange har med seg en kompetent partner og familie. Deres barn skal gå på norske skoler, og det er viktig at partner får jobb.
Skal vi sikre en bærekraftig vekst og næringsutvikling i nord, må Tromsøregionen ta kompetanseinnvandring og rekruttering av kompetent arbeidskraft på alvor. Et godt eksempel er Troms Offshore som er kjøpt opp av Tidewater.
Siden ledelsen i selskapet hele tiden har tenkt internasjonalt i sin rekrutteringsstrategi, er sjansene gode for fortsatt suksess fremover. Arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø er viktig, men forståelse for lokale forhold, vær og klima, er vesentlig for at kompetanseinnvandreren velger å bli.
Norge mangler en overordnet politikk for kompetanseinnvandring. Ved å ikke ha god en helhetlig politikk på dette området sender vi utydelige signaler til mennesker, personer, bedrifter og samfunn – og risikerer at flinke folk reiser forbi Norge og videre til andre interessante land.
Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Derfor må det overordnede målet i en god politikk være å gjøre Norge til et foretrukket land for kompetanseinnvandrere. Næringsliv, kunnskapsmiljøene og offentlig sektor må nå gjøre sitt til at Tromsøregionen mottar sin andel.
Det handler om å bygge næringsklynger basert på regionale fortrinn og sy opp gode og relevante møteplasser der kompetanseinnvandreren kommer.
Innlegget er på trykk i Nordlys 6.6.13.