Kloke hoder fra hele verden
Norge mottar mange arbeidsinnvandrere, men er ikke nødvendigvis et foretrukket land for innvandrere med høy og spesialisert kompetanse, skriver Mathilde Fasting (med fler) i Stavanger Aftenblad.
Publisert: 15. juli 2013
Av Mathilde Fasting (Civita), Paul Chaffey (Abelia), Inger Tone Ødegård (Næringsforeningen i Stavangerregionen), Kristin Omholt Jensen (Prosjektleder).
Stavanger har stor oljeindustri, mange arbeidsplasser, et godt organisert næringsliv og Norges beste servicesenter (SUA) for arbeidsinnvandrere. Men også Stavanger må kjempe globalt om høykompetent arbeidskraft.
Oslo Handelskammer, i samarbeid med Abelia, NFR og de fem største næringsforeningene, Næringsforeningen i Stavanger-regionen inkludert, har tatt initiativ til en bred undersøkelse om hvordan kompetanseinnvandring til Norge foregår. Rapporten fastslår at Norge mangler en overordnet politikk for kompetanseinnvandring.
Norge mottar mange arbeidsinnvandrere, men er ikke nødvendigvis et foretrukket land for innvandrere med høy og spesialisert kompetanse. For å hevde oss i fremtidens internasjonale konkurranse, må Norge være attraktivt for kloke hoder fra hele verden. Flinke folk liker å arbeide med andre flinke folk. En aktiv og målrettet politikk er nødvendig for å tiltrekke og beholde dem vi trenger. Det innebærer blant annet at vi må ha kompetanse, ikke geografi, som utgangspunkt for hvem vi tar imot. Og skal de velge Stavanger-regionen, må rogalendingene fremheve sine arbeidsmuligheter og sitt sosiale miljø.
Rogaland er allerede et internasjonalt fylke. Det er viktig at næringsforeningen, bedriftene og alle organisasjonene som er tilknyttet SUA, sammen bygger opp et internasjonalt tankesett. Hva skal til for at kompetanseinnvandreren kommer til Stavanger, hva gjør vi for at vedkommende trives? Kompetanseinnvandrere vil berike bedriftskulturen i Stavanger-regionen og ytterligere bidra til at Stavanger blir en internasjonal kompetanseklynge. Det vil på sikt virke selvforsterkende.
Men alt er ikke rosenrødt i Stavanger. Selv om Stavanger har hatt glede av internasjonal arbeidskraft lenge og tilretteleggingen fungerer bra, er rapportens funn om at en del kompetansearbeidskraft ofte føler seg som «mindreverdige», verdt å se nærmere på. Flere kompetanseinnvandrere som er blitt intervjuet, opplever at de ikke blir tatt på alvor på samme måte som i hjemlandet.
Stavanger-regionen har fortsatt en stor oppgave på inkluderingssiden, slik at de beste får plass i styrer og på synlige arenaer. Dessuten har Stavanger mange små og mellomstore bedrifter som fremdeles har en vei å gå når det gjelder å tenke internasjonalt og aktivt rekruttere kompetent arbeidskraft.
Kompetanseinnvandrere kan deles inn i tre hovedkategorier. Globale talenter er mennesker som reiser rundt i verden, dit hvor deres kompetanse er etterspurt. De er mobile og tiltrekkes av interessante jobber, internasjonale skoler, skatteordninger og enkel forflytting for seg og sin familie.
Dersom Norge har kompetansebedrifter eller kompetansemiljøer som oppfattes som attraktive, kommer de til Norge, men vi risikerer også at de flytter ut igjen når andre muligheter byr seg. Disse talentene kommer til Stavanger dersom de oppfatter at Stavanger-regionen er en internasjonal kompetanseklynge.
Forskere, prosjektmedarbeidere eller innleid arbeidskraft er en annen gruppe kompetanseinnvandrere. Denne gruppen tar vanligvis ikke med familien og er mest opptatt av arbeidsoppgavene. De blir ikke i landet lenge, men vil arbeide og bringe penger til familien i hjemlandet. Å legge til rette for denne typen kompetanseinnvandring er viktig for dynamikken i arbeidsmarkedet.
Andre kompetanseinnvandrere kommer for å arbeide og bo i Norge mer permanent. De tiltrekkes av innholdet i arbeidet, bedriften og landet. De tar gjerne med seg familien sin, og blir hvis de og familien trives. Barna deres skal gå på norske skoler, og det er viktig at partneren deres får jobb. Noen flytter ikke tilbake til hjemlandet før de blir eldre, og mange blir også norske statsborgere. Skal de velge Stavanger, er det viktig at familien trives og at det også finnes arbeid for dem.
Det er ikke å forvente at all sosial inkludering skjer gjennom arbeidsplassen. Derfor er et godt nettverk av foreninger og organisasjoner vesentlig, forutsatt at de arbeider aktivt for å inkludere mennesker som kommer.
Stavanger har allerede gode internasjonale skoler – en fransk, en britisk og en internasjonal skole. Det er bra for alle kompetanseinnvandrere som kommer for kortere perioder, men det må ikke bli en sovepute for de vanlige skolene. Norsk læres best blant nordmenn, om planen er å bli boende i Norge. For alle som vil bo i Norge over tid, er norskopplæring avgjørende. Derfor bør vi vurdere å innføre obligatoriske norskkurs, tilpasset innvandrerens kompetanse, ikke hvor den enkelte kommer fra.
Norge mangler en overordnet politikk for kompetanseinnvandring. Ved ikke å ha en god, helhetlig politikk på dette området sender vi utydelige signaler til mennesker, personer, bedrifter og samfunn – og risikerer at flinke folk reiser forbi Norge og videre til andre interessante land.
Kompetanseinnvandring er helt nødvendig dersom vi skal skape økonomisk vekst og opprettholde vårt nasjonale velferdsnivå. Derfor må det overordnede målet i en god politikk være å gjøre Norge til et foretrukket land for kompetanseinnvandrere. Rogalendingene får gjøre sitt til at Stavanger-regionen mottar sin andel.
Kronikken stod på trykk i Stavanger Aftenblad 15. juli 2013.
Relatert
Innvandringspolitikken må skape mindre konflikt
En innvandringspolitikk for det kommende århundre
Hvor ble det av nordmannen?
Høyre-lederen hadde rett. Jeg tok feil.
Dumping og jumping
