Veier ut av fattigdom
«Bør norsk utviklingspolitikk ha fattigdomsreduksjon som det eneste, overordnede mål? Hvis ikke, hva bør være de overordnede målene for utviklingspolitikken?»
Publisert: 17. oktober 2017
Civita og Christian Michelsens Institutt inviterte til seminar i Bergen 16. oktober 2017
Fattigdomsbekjempelse har lenge vært regnet som et hovedmål for norsk utviklingspolitikk, men i praksis er mye av utviklingspolitikken rettet mot helt andre mål enn fattigdomsbekjempelse. Likevel blir mange tiltak begrunnet med at de reduserer fattigdom. Dette argumentet har gjort det mulig å tildele bistand til nesten ethvert godt formål, selv om de ikke nødvendigvis har noen direkte effekt på fattigdom.
Bør norsk utviklingspolitikk ha fattigdomsreduksjon som det eneste, overordnede mål? Hvis ikke, hva bør være de overordnede målene for utviklingspolitikken?
Bør norsk innsats mot fattigdom i hovedsak fokusere på Bærekraftsmålet om å redusere andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, eller de flere milliarder andre mennesker som også er svært fattige?
Ettersom økonomisk vekst ikke forventes å gi samme bidrag til fattigdomsreduksjon i tiden fram mot 2030 som i perioden 1990-2015, hva bør være Norges bidrag til målet om å avskaffe ekstrem fattigdom?
16. oktober arrangerte Civita og Christian Michelsens institutt debatt ved Bergen ressurssenter for internasjonal utviklingen.
Øyvind Eggen fra Civita presenterte rapporten ‘Veier ut av fattigdom’. Presentasjonen ble fulgt opp med paneldebatt.
I panelet: Stortingsrepresentant fra Høyre, Heidi Nordby Lunde, generalsekretær i KrF, Hilde Frafjord Johnson, professor ved Institutt for økonomi ved UiB, Rune Jansen Hagen og seniorforsker ved CMI, Espen Villanger.
Relatert
Mulighetene ved migrantoverføringer blir oversett
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Verdens fattige bør ikke betale for garantiordningen for utviklingsland
Sjelden har en nobelpris i økonomi vært mer relevant for forsvaret av det liberale samfunnssystemet
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
