Frihandelsavtaler kan ikke erstatte EØS
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til. Jan Erik Grindheim i Nationen.
Publisert: 25. februar 2019
EØS-avtalen sikrer norske arbeidsplasser, ikke minst i distriktene hvor mange av våre eksportbedrifter holder til.
Et lite land som Norge, med en åpen økonomi og en velutviklet velferdsstat med basis i et økonomisk bærekraftig næringsliv, trenger et marked som er større enn det norske. Derfor sier sentralbanksjef Øystein Olsen at EØS-markedet er hundre ganger større enn det norske.Dette liker ikke Eva Nordlund, siden hun mener EØS «åpner for sosial dumping – som flyter fritt langt inn i norsk arbeidsliv og øker forskjellene på folk» (Nationen 21.2.2019). Ja, sosial dumping er et stort problem i Norge, men det er ikke EØS-avtalens skyld. Det skyldes at noen er villige til å bryte de lover og regler for arbeidslivet som gjelder lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Hvis norske bedrifter og arbeidsplasser skal være konkurransedyktige internasjonalt, er ikke frihandelsavtalen fra 1973 som Nordlund vil erstatte EØS-avtalen med, verdt noen ting. Den og andre tradisjonelle frihandelsavtaler, regulerer bare hvordan varer og (i visse tilfeller) tjenester kjøpes og selges over landegrensene, mens EØS-avtalen også regulerer hvordan disse produseres og konsumeres.
Dette er noe helt annet, og langt viktigere for et velutviklet velferdssamfunn som det norske, enn det tradisjonelle handelsavtaler og avtaleverket til Verdens handelsorganisasjon (WTO) gir.
Skulle vi følge slike avtaler, ville ikke norske bedrifter og arbeidsplasser være konkurransedyktige på de vilkår de er det i dag i vårt viktigste marked, men bli utkonkurrert av land som ville kunne dumpe lønninger, fjerne reguleringer i arbeidslivet og slurve med helse, miljø og sikkerhet etc.
Gjennom EØS-avtalen sikres det motsatte: disse landene må forbedre sine arbeidsmarkeder for å nå en høy felleseuropeisk standard.
Når det gjelder NHOs frykt fra 1994 om at norske arbeidsplasser ville forsvinne om vi ikke ble medlem av EU, var det antagelig helt riktig. Men arbeidsplassene forsvant ikke, fordi vi ble med i EUs indre marked gjennom EØS.
Det som ikke ble inkludert, var jordbruket. Der har det gått motsatt vei. I 1995 var det 80.226 gardsbruk i drift i Norge, i dag er det 39.621.
Innlegget er publisert i Nationen 23.2.19.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Mulighetene ved migrantoverføringer blir oversett
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.
