Bør trygdeytelser i EØS differensieres?
Rettighetene må følge den enkelte arbeidstager, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, i hele EØS-området, skriver Jan Erik Grindheim i Aftenposten.
Publisert: 20. juli 2018
Aftenposten tar på lederplass torsdag 12. juli til orde for at Regjeringen bør differensiere dagens trygdeytelser, slik at utbetalinger tilpasses kostnadsnivået der mottagerne bor.
Bakgrunnen er et argument om at det foregår en prinsipielt vanskelig trygdeeksport ut av Norge via EØS-avtalen. Dette er jeg helt uenig i.
EØS-avtalen er én av rundt 75 avtaler Norge har med EU. Den knytter norske bedrifter og arbeidsplasser til EUs indre marked med 500 millioner innbyggere og gir oss alle økt forbrukervalg.
Grunnprinsippet i EØS er at det skal være fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Handel som foregår i EØS, bør derfor ikke sees på som eksport og import, men kjøp og salg av varer og tjenester i ett felles marked.
Som Aftenposten riktig påpeker, vil EØS ikke kunne fungere dersom ikke de som bidrar til verdiskapingen i dette markedet, også får ta del i de velferdsgodene og rettighetene som følger med denne verdiskapingen gjennom offentlige velferdsordninger.
Men nettopp derfor må rettighetene følge den enkelte arbeidstager, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, i hele EØS-området.
For å illustrere dette, kan vi sammenligne EØS med det norske «hjemme»-markedet. Det er store forskjeller i kostnadsnivå mellom norske regioner og kommuner, men vi differensierer ikke rettighetene til dem som mottar trygder og tjenester fra staten av den grunn.
Dersom en kvinne arbeider i Oslo mens mann og barn oppholder seg i Orkanger, hvor de får langt mer for pengene enn i hovedstaden, fratar vi ikke henne rettigheter gjennom å differensiere trygdeutbetalingene.
Ifølge EØS-avtalen kan vi heller ikke gjøre dette på tvers av landegrensene, siden det ville bryte med de fire frihetene som skal sikre at EUs indre marked fungerer som ett felles marked. Dessuten ville det skape en form for A- og B-borgere i EØS, som ikke er forenlig med de demokratiske prinsippene EØS-samarbeidet baserer seg på.
I EØS tilbys trygder og tjenester på tvers av landegrensene for å sikre fleksibilitet og sikkerhet for bedrifter og arbeidstagere i EUs felles marked, men også for å gi oss alle et godt og likeverdig liv. Dette gjelder ikke minst i likestillingspolitikken, som Aftenposten mener lider under dagens trygdeordning.
Men hvis kvinner ikke deltar i arbeidslivet på lik linje med menn som følge av kontantstøtten, er det vel bedre å avvikle kontantstøtten enn å skape et A- og B-lag av innbyggerne i EØS?
Utbetalingen av kontantstøtte og barnetrygd til utlandet var ifølge Aftenposten på 165 millioner kroner i 2017.
Det sies ikke noe om hvor mye av dette som gikk til EØS-borgere eller hvor mye det ville bli dersom disse stønadene ble differensiert. Men mest sannsynlig ville det bli langt dyrere å administrere en slik ordning, enn hva som ville bli spart.
Artikkelen er på trykk i Aftenposten 18.7.18.
Relatert
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Island, EU og EØS
Da Finland, Sverige og Østerrike gikk ut av EFTA for å bli EU-medlemmer, ble EFTA-pilaren i EØS svekket. Dette ble likevel godtatt av partene. Dersom Island gjenopptar forhandlinger om EU-medlemskap, vil imidlertid EØS’ fremtid bli usikker.