Bistand og utvikling
CIVITA-NOTAT: Den norske bistands- og utviklingspolitikken
Publisert: 27. januar 2011
Norge er ett av få land som gir mer enn én prosent av bruttonasjonalinntekten til utviklingsformål. Dette notatet forsøker å se på hvordan bistandssektoren og -aktørene i Norge fungerer i forhold til hverandre. Det er grunn til å stille spørsmål ved om dette gjør bistanden bedre og mer effektiv for å skape utvikling i mottakerlandene. Notatet er omtalt i Bistandsaktuelt nummer 1-2011.
Relatert
Alt kan ikke være viktigst
Agendas Trine Østereng bør svare på spørsmålet som utviklingsministeren stiller: hva vil hun prioritere ned?
Bistand og utvikling
Flere må utfordre bistandslauget
Takk til Strømmestiftelsen og Caritas for gode svar i debatten etter utviklingsministerens uttalelser om at ingen bistandsorganisasjoner vil foreslå kutt. Nå bør flere organisasjoner bruke åpningen – og utfordre hverandre i bistandslauget.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Bistandsorganisasjonene tier når det teller
Utviklingsministeren ba norske bistandsorganisasjoner si hva de vil kutte. Svaret viste en sektor som vet hva som ikke virker, men som velger taushet fremfor å si det høyt.
SivilsamfunnetBistand og utvikling
Aukrust vil prioritere. Men tør han å velge bort?
Aukrust har sagt han vil prioritere. Nå må han si hva han vil slutte med.
Bistand og utvikling
Senterungdommen har feil medisin for tillit til bistanden
Å gjøre bistand til et verktøy for norske egeninteresser kan føre til mer sløsing, dårligere prioriteringer og svekket tillit.
Bistand og utvikling
Ti milliarder ingen må svare for
Jordskjelvet får penger. Tørken får vente. Det vet alle som har jobbet i humanitær sektor. Akutte kriser utløser midler – langvarige kriser faller ut, uten at noen må forklare hvorfor.
Bistand og utvikling