Au pair-ordningen bør utvides, ikke avvikles
Konsekvensene av en avvikling er ikke bare mindre kulturutveksling, men kan også være mindre likestilling.
Publisert: 16. april 2023
I slutten av mars varslet Regjeringen at au pair-ordningen skal avvikles. Konsekvensene av en avvikling er ikke bare mindre kulturutveksling, men kan også være mindre likestilling. Heller enn en avvikling, kunne vi diskutert om ordningen kunne ha blitt utvidet til også å hjelpe pensjonister og eldre.
For familier hvor begge foreldrene ønsker å jobbe fulltid, noe man også ønsker politisk, kan det være vanskelig å få dagene til å gå rundt når man har flere barn.
Man ønsker at kvinner skal føde flere barn, gjøre karriere, ta lederstillinger, delta i lokalpolitikken og gjerne også ha verv. Da bør vi ikke fjerne ordninger som gjør dette lettere oppnåelig for noen av oss.
Samtidig står vi overfor en eldrebølge, hvor vi har altfor få ansatte per eldre. Au pair-ordningen hadde vært en genial ordning å utvide, til å også favne om eldre. Det er mange som trenger hjelp, som den offentlige eldreomsorgen ikke vil kunne gi dem, og som de kanskje ikke har pårørende til å utføre.
De kunne fått hjelp til daglige gjøremål som vasking, handling og matlaging.
Mange eldre ønsker å bo hjemme, og de som er friske nok til det, burde også få muligheten til det.
Man burde se på mulighetene for å lage et regelverk som utvider au pair-ordningen til å også favne om eldre.
Ved at flere får hjelpen de trenger hjemme, vil potensielt flere kunne utsette behovet for hjemmebasert omsorg, eller en sykehjemsplass.
Det kunne være en vinn-vinn-situasjon. Dessuten er kanskje muligheten for kulturutveksling enda mer reell her enn hjemme hos en travel barnefamilie.
Au pair-ordningen er en unik ordning som fungerer bra for mange, og som kunne fungert for enda flere.
Regjeringens forslag om avvikling vitner om ideologi og fordommer. Det er synd.
Innlegget er publisert i Nettavisen 14.4.23.
Relatert
Overtidsdebatten: EU-domstolens konklusjon virker mangelfull
Høringssvar fra Hege Moen og Mathilde Fasting
VelferdsstatenInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting
Et forsvar for dem som jobber heltid
Deltidsarbeid og overtid i EØS
EU-domstolen har i en konkret sak kommet til at arbeid i en deltidsstilling ut over avtalt deltid, skal kompenseres som overtid. Dommen har vakt begeistring i fagbevegelsen, mens arbeidsgiversiden er alarmert. Dersom dommen må sies å ha mangler, er det noe myndighetene kan gjøre med det?
Vi bør tenke nytt om våre velferdsordninger
