Vikarer og midlertidige ansatte
Muligheten til å bruke vikar eller midlertidig ansettelse for enten å dekke et midlertidig behov, eller teste ut om en arbeidstaker fungerer, er viktig for en arbeidsgiver. Jeg er dermed for den økte fleksibiliteten vikarer og midlertidig ansettelser representerer, men jeg ønsker et regelverk som sørger for at de ikke erstatter faste ansatte, skriver Mathilde Fasting.
Publisert: 16. mars 2012
Av Mathilde Fasting, idéhistoriker og siviløkonom.
En arbeidsgivers bekjennelser
I forrige innlegg skrev jeg om sykelønn. Her vil jeg ta opp hva som i praksis skjer på en liten arbeidsplass når noen er borte. De kortvarige fraværene er de som forekommer oftest, og det er også de som har størst økonomiske konsekvenser. I min bedrift var det mange ganger nødvendig å erstatte en fraværende arbeidstaker umiddelbart. Noen ganger var det mulig å klare seg med mindre bemanning, men det gikk ut over virksomhetens drift.
Blir en arbeidstaker syk i en liten virksomhet, har arbeidsgiveren fire (fem) alternativer: vikar på dagen, overtid for andre ansatte, ringerunde til ekstrahjelper eller at arbeidsgiver trår til selv. Det siste alternativet er å ikke erstatte den som er syk på noen måte, i verste fall lukke virksomheten.
Det første alternativet, vikar på dagen, er som regel uaktuelt. Dersom sykefraværet er kortvarig, er innleie av vikar for en liten virksomhet ikke regningssvarende.
Overtid for andre ansatte er et reelt alternativ, men da er arbeidsgiveren avhengig av at arbeidstakeren vil stille opp. I en liten bedrift vil man ha få ansatte å spørre, og blir det for mye belastning for andre ansatte, går det ut over arbeidsmiljøet og en liten arbeidsgiver kan ende opp med flere syke ansatte.
Ringerunden til ekstrahjelper fungerer kun dersom ekstrahjelpene ikke har skole eller studier, noe de fleste ekstrahjelper i varehandel har på dagtid mellom mandag og fredag.
Det siste alternativet er at arbeidsgiver stiller opp selv, men da kan ikke arbeidsgiveren være del av den vanlige vaktplanen eller ha forpliktelser i virksomheten som ikke kan vente eller ivaretas av andre. I praksis er det alternativ to, med andre ansatte som stiller opp, eller dette siste, at arbeidsgiver selv arbeider overtid, som er det mest vanlig.
Mer generelt gir vikarer og midlertidig ansatte en virksomhet mer fleksibilitet. Arbeidstaker får sjansen til å prøve seg, mens arbeidsgiver får sjansen til å se om arbeidsforholdet fungerer. I en liten virksomhet er det ikke uvesentlig. Jobbrotasjon, ulike avdelinger eller andre arbeidsoppgaver fungerer sjelden som en ventil som kan benyttes dersom arbeidstakeren ikke fungerer. I en liten virksomhet er det kun plass til én person per oppgave, og har man en ansatt som ikke fungerer, er sjansene store for at det går ut over hele arbeidsplassen. Men, det ligger i ordenes betydning at en vikar eller en midlertidig ansatt etter en stund enten må slutte, eller få et fastere forhold på arbeidsplassen.
Innføringen av vikarbyrådirektivet vil sørge for at vikarer får de samme lønns- og arbeidsvilkårene som de faste ansatte. For vikarer er dette en stor forbedring, for en liten arbeidsgiver betyr det økte kostnader, men hindrer misbruk av vikarer.
Dagens regelverk for vikarer fra 2000 regulerer bruk av vikarer og midlertidige ansatte. Hovedhensikten er at vikarer ikke skal kunne brukes som et skalkeskjul for midlertidige ansettelser. Tanken er at det ikke skal bli for mange vikarer som er midlertidig ansatt i en bedrift, men som burde vært fast ansatt. Motstandere av vikarbyrådirektivet er bekymret for at Norge vil kunne bli presset til å endre arbeidsmiljølovens paragraf om midlertidig ansettelse og dermed at hele arbeidslivet blir mer fleksibelt og at flere arbeidstakere arbeider som vikarer eller er midlertidig ansatte.
Som en liten arbeidsgiver vet jeg at arbeidstakere som ikke fungerer på en arbeidsplass kan ødelegge en hel virksomhet. Muligheten til å bruke vikar eller midlertidig ansettelse for enten å dekke et midlertidig behov, eller teste ut om en arbeidstaker fungerer, er viktig for en arbeidsgiver. At arbeidstakeren som velger å være vikar har ryddige og ordentlige betingelser, er en selvfølge. Jeg er dermed for den økte fleksibiliteten vikarer og midlertidig ansettelser representerer, men jeg ønsker et regelverk som sørger for at de ikke erstatter faste ansatte, men gir ønsket fleksibilitet for begge parter. Det går an å snu det rundt og si at en arbeidstaker som vil prøve noe nytt, men som ikke er sikker på om det passer, vil ha en fordel av et vikariat eller en midlertidig ansettelse.
Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i EØS/EU betyr at det er viktig at regelverkene i de ulike landene har noen felles retningslinjer, også for vikarer og midlertidige ansatte.
Neste betraktning vil dreie seg nettopp om arbeidsinnvandring og ansettelser av innvandrere.
Innlegget er en del av en serie. Les tidligere innlegg her og her.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
