Utenrikspolitikk

Nr. 6 2015: Folkemordet på armenerne

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet på armenerne. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi. Notatet drøfter også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen.

Bård Larsen

Publisert: 15. april 2015

Folkemordet på armenerne og andre kristne i det osmanske riket skjedde for hundre år siden, men er fremdeles gjenstand for høypotent internasjonal politikk. Årsaken er ikke faglig uenighet om hva som skjedde i 1915, men at Tyrkia gjennom flere tiår har truet sine allierte til å forholde seg tause om folkemordet.

Massakrene på armenerne er det eneste folkemord i historien hvor overgriperne ikke har erkjent sitt faktiske ansvar. Den tyrkiske minnekulturen er taushetsbelagt og det kan være straffbart å benytte folkemordsbegrepet i den tyrkiske offentligheten.

I dette notatet forklares den historiske og ideologiske bakgrunnen for folkemordet. Armenere og andre minoriteter ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme, osmansk maktforståelse og islamsk demagogi.

I notatet drøftes også de politiske forviklingene som har oppstått på bakgrunn av den tyrkiske fornektelsen. Benektelsen bidrar direkte og indirekte til å forsterke den autoritære tradisjonen i tyrkisk politikk og samfunnet generelt.

Om folkemord kan det sies at det kan oppleves i to faser: Den fysiske utslettelsen, og deretter fullbyrdelse gjennom fornektelse. Slik kan man omtale folkemordet på armenerne som det mest vellykkede folkemord i historien. Derfor er det viktig at det offisielle Norge anerkjenner folkemordet.

Last ned notatet her:

Relatert

Torkel Brekke

Er vi på vei mot verdenskrig?

Våre politiske ledere har et ansvar for å bidra til å minske sjansen for verdenskrig. Hvis Russland, Kina og Iran vinner, vil de negative konsekvensene være uoverskuelige for Norge og for verden.

UtenrikspolitikkInternasjonaltForsvar og sikkerhet

Torkel Brekke

Hva ønsket Hamas å oppnå med 7. oktober-massakren?

Dette notatet har som mål å identifisere og diskutere de viktigste målsetningene som Hamas hadde med sitt angrep på Israel 7. oktober 2023.

Internasjonalt

Henning Åsheim

Det indiske valget – Er India på vei bort fra sin demokratiske tradisjon?

Kan statsminister Modis autokratiske tendenser bli et problem? Er demokratiet i fare? Og hva skjer med Indias voksende økonomi?

DemokratiInternasjonaltDemokrati og rettigheter

Henning Åsheim

Mikrobrikkekrigen

Mikrobrikken er viktig for Norge og Vesten og Kina har blitt en rival. Notatet ser på kampen om den digitale utviklingen, en ideologisk kamp der Vesten kriger med Kina for å holde på den teknologiske ledelsen.

Internasjonalt

Torkel Brekke

Hvilke konsekvenser får 7. oktober?

Dette notatet ser på noen sannsynlige internasjonale politiske konsekvenser i Midtøsten av angrepet på Israel 7. oktober 2023.

InternasjonaltDemokrati og rettigheter

Torkel Brekke

BRICS-landene: Resten mot Vesten?

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerInternasjonale institusjonerPolitikk og samfunn