Handel

Nr. 2 2017: TISA-avtalen og Norges handel med tjenester

I dette notatet gis det en introduksjon til TISA-avtalen, og det sees nærmere på dens demokratiske grunnlag og hvilke muligheter og utfordringer TISA-avtalen skaper for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 16. januar 2017

Tjenestehandelens store betydning for norsk økonomi og norske arbeidsplasser, er grunnen til at Norge siden 2013 har deltatt i forhandlingene om The Trade in Services Agreement (TISA).

Målet med TISA er å avtalefeste ikke-diskriminerende markedsadgang på et langt høyrere nivå enn det den eksisterende GATS-avtalen for handel med tjenester innen WTO gjør.

I dette notatet gis det en introduksjon til TISA-avtalen, og det sees nærmere på dens demokratiske grunnlag og hvilke muligheter og utfordringer TISA-avtalen skaper for norske bedrifter og arbeidsplasser.

Last ned og les notatet her:

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

En innvandringspolitikk for det kommende århundret

Norge vil ha knapphet på arbeidskraft i tiden fremover. Kan en ny og bedre innvandringspolitikk endre på dette uten å svekke den norske velferdsstatens bærekraft?

Økonomi og velferdInnvandring og integreringArbeid og sysselsetting

Aslak Versto Storsletten

Verdien av helse som personlig ansvar

Velferdsstatens ansvar bør ikke fortsette å vokse. Befolkningen må ta et større personlig ansvar for egen helse. Dette notatet diskuterer velferdskonkurransen i norsk politikk og utfordringene som det norske velferdssamfunnet står overfor.

Norsk politikkVelferdsstaten

Maria BakkenSusanne Haaland

Hva bidrar til utvikling?

Hvordan kan handel, migrasjon, investeringer og pengeoverføringer bidra til utvikling og vekst? Hva kan Norge gjøre for å redusere fattigdom, utover å bidra med ren bistand?

Bistand og utviklingHandelMigrasjon

Lars Peder Nordbakken

Nedvekst er en trussel for klima, grønn omstilling, frihet og demokrati

Nedvekst er ikke en realistiske løsning på klimautfordringene vi nå står overfor. Det er grønn vekst som bør være veien fremover for å forene miljøhensyn med økonomisk utvikling.

Økonomisk politikkKlima og miljø

Mathilde Fasting

Nullskatteytere flest er ikke rike

Tall fra Finansdepartementet viser at de fleste nullskatteyterne i Norge er pensjonerte kvinner med lav inntekt og personlig formue under bunnfradraget for formuesskatten. Myten om velstående nullskatteytere stemmer derfor ikke.

Skatt og avgifter

Oda Oline Omdal

Gir nivåvalg i skolen gode resultater?

Nivåinndeling i skolen er omstridt, men forskningen viser i stor grad positive resultater. Dette notatet ser på om nivåinndeling i den norske skolen er et godt pedagogisk verktøy eller ikke.

SkolepolitikkUtdanning og forskning