Nr. 13 2016: Arbeidstidsreguleringene i Norge – for mye vern og for lite fleksibilitet?
Arbeidstidsutvalget, som la frem sin utredning 6. januar, har foreslått enkelte endringer i reglene for regulering av arbeidstid. Men endringsforslagene må sies å være moderate. Er det riktig at det ikke er større problemer knyttet til arbeidstidsreguleringene enn det utvalget beskriver, eller at det ikke finnes argumenter for større reformer?
Publisert: 11. mai 2016
I dette notatet ser vi nærmere på det såkalte Arbeidstidsutvalgets vurderinger. Det er flere områder der det kan se ut til å være større og mer grunnleggende problemer knyttet til dagens arbeidstidsregulering enn hva utvalgets fremstilling tyder på.
Hvordan vi organiserer arbeidstiden har stor betydning for samfunnet, både når det gjelder verdiskaping og velferdstjenester. Samtidig er arbeidsmiljøspørsmål et av de mest polariserende temaene i norsk politikk. Men hensynet til å unngå opprivende politiske debatter kan ikke være en akseptabel grunn til å la være å utrede behovet for reformer. At et ekspertutvalg ikke har gått langt nok i å beskrive mulige problemer og foreslå endringer, fritar ikke regjeringen og lovgiver fra ansvaret de har for å sørge for at vi har arbeidstidsreguleringer som er gode nok for dagens og fremtidens arbeidsliv.
Last ned og les notatet her:
Relatert
Ungdom bør jobbe mer
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Arbeidsinkludering: Tiltak for flere i arbeid
Privat eierskaps betydning for arbeidsplasser
De unge må i arbeid
