Av Lars Peder Nordbakken, Civita
og Jonas Herby og Line Andersen, CEPOS

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å illustrere betydningen av å søke inspirasjon fra andre nordiske land for å styrke vekstkraften i norsk økonomi gjennom utvidet økonomisk frihet. Analysens beregninger bygger på internasjonal forskning knyttet til fire anerkjente og jevnlig publiserte indekser for økonomisk frihet, fra henholdsvis OECD, Verdensbanken, Heritage Foundation og Fraser Institute.

Analysen viser at det ikke er behov for radikale endringer for å gjøre Norge til det økonomisk frieste landet i verden. Norge kan – bare ved å implementere rammebetingelser som tilsvarer beste praksis i Norden – bli verdens frieste økonomi. Empirisk forskning tilsier at økonomisk
frihet er sterkt forbundet med økonomisk vekst. Ved å leve opp til beste praksis i Norden kan Norges bruttonasjonalprodukt (BNP) potensielt økes med rundt 170 milliarder NOK, basert på et gjennomsnitt av beregninger fra fire ulike indekser.

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville vi kunne oppnå en økonomisk vekstimpuls på mellom 0,5 % og 5,6 % av BNP, tilsvarende 29–310 milliarder norske kroner. Dette tilsvarer en lønnsøkning før skatt på 3.300–35.300 kroner årlig for en gjennomsnittlig fulltids sysselsatt i Norge.

Det er med andre ord ikke nødvendig å etterligne land som USA, Singapore eller Sveits for å bli verdens frieste økonomi. Det er tilstrekkelig å implementere rammebetingelser som tilsvarer beste praksis i de nordiske landene.

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det styrket konkurransen i norsk økonomi, redusert nivået på subsidier og regulatoriske handelshindringer, styrket kapitaltilgangen for innovasjon og entreprenørskap, redusert omfanget av statlig eierskap og sikret bedre håndtering av konkurser. Norge ville også fått lavere offentlige utgifter og et lavere skattenivå.

Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville Norge ligget i den absolutte verdenstoppen på alle anerkjente indekser som måler grad av økonomisk frihet.

Økonomisk frihet i Norden

Hvor godt ville Norge gjort det på de ulike internasjonale frihetsindeksene hvis vi levde opp til beste praksis i Norden?

I dette notatet har vi foretatt beregninger basert på fire internasjonale indekser.¹Beregningene er utført av Line Andersen og Jonas Herby i CEPOS, basert på et tilsvarende notatsom tar for seg hvordan Danmark kan tjene på å bli inspirert av de øvrige nordiske landene. Beregningene viser hvor Norge ville blitt plassert dersom vi scoret like høyt i hver underkategori som det beste av de fem nordiske landene, som i tillegg til Norge inkluderer Sverige, Danmark, Finland og Island. De fire indeksene er:

1. OECDs “Indicators of Product Market Regulation”
2. Verdensbankens “Ease of Doing Business”
3. Heritage Foundations “Index of Economic Freedom”
4. Fraser Institutes “Economic Freedom of the World”

Indeksene er mye brukt i bl.a. økonomisk forskning. Se for eksempel Doucouliagos og Ulubasoglu (2006), Cebula og Clark (2012) og Bergh og Bjørnskov (2019).

Hver indeks består av flere underkategorier. På hver av de sammensatte frihetsindeksene er Danmark det nordiske landet som totalt sett presterer best. Norge inntar en mellomposisjon blant de nordiske landene på OECDs og Verdensbankens indekser, men scorer nær laveste nivå i Norden på indeksene fra Heritage Foundation og Fraser Institute. I analysen undersøker vi hva som skjer med den samlede poengsummen i indeksene hvis Norge presterer like bra som det beste nordiske landet i alle underkategorier – det vil si beste praksis.

Våre beregninger viser at dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville vi rykket merkbart opp på indeksene og i to tilfeller oppnå 1. plass, supplert av to 3. plasser. Det betyr at Norge, ved å implementere økonomiske rammebetingelser som tilsvarer beste praksis i Norden, kan bli verdens frieste økonomi.

I det følgende gjennomgår vi først Norges posisjon på de ulike indeksene i dag og sammenligner med Norges mulige posisjon dersom vi levde opp til beste praksis. Vi vurderer deretter hvor forbedrings-potensialet finnes for hver indeks. Til slutt konkluderer vi. Det bør bemerkes at datamaterialet bygger på siste tilgjengelige tall, i hovedsak fra 2021–2022. Eventuelle endringer som måtte ha inntruffet i den senere tid er således ikke fanget opp i tallmaterialet. Den anvendte metoden er beskrevet i vedlegget.

Nåsituasjonen og prestasjonsløftet til beste praksis i Norden

OECD beregner indikatorer for produktmarkeder (PMR), som er markeder for ferdigprodukter eller tjenester i forbruksstadiet. Dette inkluderer ikke råvarer eller innsatsvarer. OECD slår fast at konkurransefremmende regulering på markedet for varer og tjenester kan fremme levestandarden (blant annet gjennom lavere konsumpriser), øke produksjonen pr. innbygger gjennom høyere kapitalintensitet, samt oppmuntre bedrifter til å bli mer innovative og effektive og dermed øke produktiviteten, se OECD (2018). Rangeringen er vist i figur 1. Indeksskalaen er 0–6, fra minst til mest restriktive.

Ease of Doing Business er satt sammen av Verdensbanken og “beregner objektive resultater for mål på regulering av næringslivet i det enkelte land”.²https://www.doingbusiness.org/en/doingbusiness Rangeringen for Ease of Doing Business vises i figur 2. Indeksskalaen er 0–100, hvor en høyere score representerer bedre rammebetingelser for næringsvirksomhet. Indeksen ble nylig rammet av en skandale da det kom frem at data hadde blitt manipulert etter press fra bl.a. Kina og Saudi-Arabia. Verdensbanken har siden besluttet at indeksen ikke lenger skal oppdateres. Vi har uansett valgt å inkludere den i denne beregningen, fordi vi for det første mener at indeksen inneholder relevante variabler, og for det andre har vi ingen grunn til å tro at de nevnte problemene gjelder landene som er på toppen av indeksen, og som er relevante for denne analysen (inkludert alle nordiske land).

For begge indeksene er Norge i dag blant topp 10, men kunne – dersom vi levde opp til beste praksis i Norden – gått helt til topps og blitt nr. 1.

Index of Economic Freedom fra Heritage Foundation måler økonomisk frihet basert på 12 kvantitative og kvalitative faktorer, gruppert i fire brede kategorier:

• Rettsstaten, inkludert beskyttelse av eiendomsretten, myndighetenes integritet og effektivitet i rettsvesenet.
• Statens størrelse, inkludert offentlige utgifter, skattetrykk, budsjettunderskudd og gjeld.
• Regulatorisk effektivitet, herunder hvor effektiv statens regulering av næringslivet er, juridiske og regulatoriske rammebetingelser for arbeidsmarkedet, samt prisstabilitet og omfanget av prisregulering.
• Åpne markeder, inkludert et mål på tollavgifter og andre handelshindringer, regulatoriske restriksjoner på investeringer samt en indikator på effektivitet i finansnæringen og et mål på bankenes uavhengighet fra statlig kontroll og intervensjoner i finansmarkedet.³https://www.heritage.org/index/pdf/2016/book/methodology.pdf

Variablene for Index of Economic Freedom kommer fra tredjepartskilder som f.eks. World Competitiveness Report, Doing Business and Country Risk Assessment.⁴https://www.heritage.org/index/pdf/2021/book/index_2021.pdf Rangeringen fra Heritage vises i figur 3. Indeksskalaen er 0–100, fra laveste til høyeste nivå for målt økonomisk frihet.

Economic Freedom of the World fra Fraser Institute måler graden av økonomisk frihet på fem hovedområder: statens størrelse, rettssikkerhet og rettslig vern av eiendomsrettigheter, stabil valuta, frihet til å handle internasjonalt, samt reguleringer. Alle variabler kommer fra tredjepartskilder, slik som International Country Risk Guide, Global Competitiveness Report og Verdensbankens Doing Business.⁵https://www.fraserinstitute.org/economic-freedom/approach Rangeringen fra Fraser Institute vises i figur 4, og indeksskalaen går fra dårligst mulig poengsum på 0, til 10 som beste poengsum.

På disse to indeksene er ikke Norge like høyt plassert som på de to foregående indeksene, noe som først og fremst skyldes at vi har en stor offentlig sektor og et betydelig innslag av statlig eierskap i næringslivet. Blant de nordiske landene skårer Norge nær bunnen på begge indeksene. Hvis Norge levde opp til beste praksis i Norden på alle områder, ville vi rykket opp til 3. plass på den internasjonale rankingen på begge indeksene, like bak land som Singapore og Sveits, men foran land som Irland, New Zealand og Luxembourg.

Hvordan tolke internasjonale sammenligninger?

Det er viktig å huske på at indikatorene for de ulike økonomiske frihetsindeksene ikke fungerer som en eksakt oppskrift på å bli friere. Indikatorene er, som navnet antyder, indikasjoner på frihetsnivået innenfor et bestemt område. Et eksempel er indikatoren «tilgang til elektrisitet» fra Verdensbankens Ease of Doing Business, som er ett av områdene hvor Norge kan forbedre seg ved å leve opp til beste praksis i Norden. Indikatoren måler antall prosedyrer, tid og kostnader som kreves for at en bedrift skal få permanent strøm i et nybygd lager. Det er klart at det er svært belastende for en bedrift om det er vanskelig, tregt og dyrt å skaffe strøm, samtidig som det vil virke hemmende for økonomien som helhet. Indikatoren kan derfor være relevant i land hvor elektrisitet generelt er vanskelig å få tak i. I Norge er det imidlertid ikke noe stort problem å skaffe strøm. Samtidig er indikatoren beregnet på en slik måte at den ikke nødvendigvis representerer hele landet.⁶Det antas at virksomheten som skal skaffe tilgang til strøm er lokalisert i den største byen i landet. Indikatoren kan godt være relevant uansett, da den kan fungere som en proxy for landets samlede tilgang til og kvalitet på infrastruktur, samt for kvaliteten på landets regulatoriske og administrative byrder.

I tillegg er ‘å få tilgang til elektrisitet’ et objektivt mål, som muliggjør sammenligning mellom land. For Norges vedkommende krever det fire prosedyrer for å få tilgang til strøm.⁷Kilde: Verdensbanken (2020b) https://www.doingbusiness.org/content/dam/doingBusiness/
country/n/norway/NOR.pdf I Sverige, som er det landet som presterer best i Norden på denne indikatoren, kreves det kun tre prosedyrer.⁸Kilde: Verdensbanken (2020c) Men tolkningen av denne forskjellen bør ikke være at Norge bare må redusere antall prosedyrer med én for å bli like fritt som Sverige. Tolkningen bør heller være at det er en indikasjon på at det er regulering generelt, som fører til flere prosedyrer og byråkrati i Norge, sammenlignet med for eksempel Sverige. Analysen kan derfor brukes til å identifisere områder hvor Norge kan søke inspirasjon fra våre nordiske naboer. Men inspirasjonen må være generell. Det er ved generelt å forbedre de regulatoriske rammebetingelsene, som fører til mer byråkrati og flere prosedyrer, at Norge blir friere. Det handler altså ikke om å fjerne én prosedyre for tilgangen til strøm.Størrelsen på offentlig sektor, omfanget av statlig eierskap, subsidier og hemmende reguleringer, samt svake rammebetingelser for innovasjon og entreprenørskap begrenser Norge

Figurene under illustrerer på hvilke områder forbedringspotensialet for Norge ligger, med utgangspunkt i fire forskjellige indekser for økonomisk frihet.

OECD: Indicators of Product Market Regulation (PMR)

Figur 5 viser på hvilke områder Norge har størst potensial til å forbedre sin PMR-score ved å leve opp til beste praksis blant de nordiske landene. Figuren viser at det er forbedringspotensial i flere kategorier, hvorav en kan trekke frem «Omfanget av statseide virksomheter», «Lisenser og tillatelser», «Statens innblanding i nettverkssektorer» og «Barrierer i servicesektorer». Disse er beskrevet nærmere i tabell 5 i vedlegget.

Verdensbanken: Ease of Doing Business – hvor enkelt det er å drive næringsvirksomhet

Figur 6 viser hvor Norges har størst potensial for å leve opp til beste praksis blant de nordiske landene i forhold til «Ease of Doing Business». I flere underkategorier ligger Norge helt i tet blant de nordiske landene (der potensialet er 0,0), men på en rekke områder kan Norge forbedre sin score. Det handler blant annet om «Kredittilgang», «Tilgang til elektrisitet», «Håndtering av byggetillatelser» og «Håndtering av konkurser». Parameterne er nærmere beskrevet i tabell 6 i vedlegget.

Heritage Foundation: Index of Economic Freedom

Figur 7 illustrerer hvor Norge kan forbedre seg på «Index of Economic Freedom». Generelt gjør Norge det middels godt, men kommer spesielt til kort i fire underkategorier: «Finansiell frihet», «Offentlige utgifter», «Skattebyrde» og «Investeringsfrihet». Indikatorene som inngår i hver underkategori er nærmere beskrevet i tabell 7 i vedlegget. Det er verdt å merke seg at forbedringspotensialet måles i forhold til de andre nordiske landene, som også har relativt store offentlige sektorer og skattebelastninger. Det er derfor fullt mulig å forbedre den norske plasseringen, samtidig som man bygger videre på den nordiske velferdsstatsmodellen.

Fraser Institute: Economic Freedom of the World

Generelt gjør Norge det relativt dårligst i Fraser Institutes Economic Freedom of the World. Figur 8 illustrerer hvilke områder Norge kan forbedre seg på. Det største potensialet finner vi i «Arbeidsmarkeds-reguleringer», «Overføringer og subsidier», «Offentlige investeringer» og «Tollavgifter». I tabell 8 i vedlegget gis det en nærmere beskrivelse av indeksens delområder. Igjen er det verdt å legge merke til at forbedringspotensialet måles i forhold til de andre nordiske landene.

Norge vil kunne oppnå topp 3-plassering på alle frihetsindeksene

I internasjonal sammenligning skårer Norge allerede høyt på ulike indekser som indikerer nivået på økonomisk frihet. Ved å følge beste praksis i Norden kan Norge komme helt i toppen på de fire frihets-indeksene som er anvendt og beskrevet i dette notatet. Det største forbedringspotensialet, alt i alt, finner vi på områder som har å gjøre med størrelsen på offentlig sektor og omfanget av subsidier, statlig eierskap og regulatoriske rammebetingelser. Dette påvirker rammevilkårene for innovasjon og entreprenørskap i norsk økonomi i negativ retning, sammenlignet med våre nordiske naboer.

Figur 9 viser at Norge, ved å leve opp til beste praksis i Norden, kan bli det økonomisk frieste landet i verden målt på to frihetsindekser (OECD og Verdensbanken) og det tredje frieste landet på de to andre indeksene (Heritage og Fraser).

Betydelig vekstpotensial ved å leve opp til beste praksis i Norden

Norges BNP kan få en vekstimpuls på mellom 0,5 % og 5,6 %
Sammenhengen mellom et lands BNP og landets posisjon på ulike frihetsindekser er analysert i flere vitenskapelige studier. Estimater for korrelasjonen er vist i vedlegget. Basert på estimatene fra disse studiene har vi beregnet en potensiell vekstimpuls for Norge. Beregningene viser at Norges BNP potensielt kan tilføres en vekstimpuls tilsvarende 0,5 % til 5,6 % av BNP over en 10-årsperiode, dersom vi lever opp til beste praksis i Norden, jfr. figur 10.

Merk at det er store usikkerheter knyttet til beregning av potensialet, jfr. vedlegg.

Potensiell lønnsvekst for norske arbeidstakere

Økonomisk vekst er drevet av økt produktivitet. Historisk har lønningene fulgt produktivitetsutviklingen i privat sektor, jfr. ABCepos (2022). Dette forventes også å være tilfelle på lang sikt. Vi har derfor regnet på hva en økning i BNP vil kunne bety for norske arbeidstakere.

Figur 11 illustrerer potensiell årlig lønnsvekst for en gjennomsnittlig fulltids sysselsatt dersom Norge lever opp til beste praksis i Norden på de ulike frihetsindeksene. Som det fremgår av illustrasjonen viser våre beregninger at gjennomsnittlig årsinntekt før skatt for fulltids sysselsatte i Norge vil kunne øke med mellom 3.300 kroner og 35.300 kroner.

Konklusjon: Inspirasjon fra de nordiske landene kan gi høyere vekst og økte lønninger for norske lønnsmottakere

I internasjonale sammenligninger er Norge et relativt liberalt og økonomisk fritt land som generelt rangerer høyt på de internasjonale frihetsindeksene. Men vi kan bli enda bedre – og det uten radikale endringer i økonomisk system eller velferdsstatsmodell. Ved å leve opp til beste praksis i Norden kan Norges BNP potensielt vokse med 29–310 milliarder NOK. Dette tilsvarer en lønnsøkning på et sted mellom NOK 3.300 til NOK 35.300 per år før skatt for en gjennomsnittlig fulltids sysselsatt.

For både Ease of Doing Business og PMR-indeksene kan Norge potensielt rykke opp til 1. plass internasjonalt hvis vi levde opp til beste praksis i de nordiske landene. For Heritage Foundations og Fraser Institutes økonomiske frihetsindekser kan Norge gå fra en 14. og 32. plass til en 3. plass. Det vil plassere Norge i den absolutte toppen av økonomisk frie land i verden. En bedring av økonomisk frihet i Norge vil føre til høyere vekst og velstand, bl.a. fordi mer konkurranse- og innovasjonsfremmende rammebetingelser vil fremme økt levestandard gjennom økt produktivitet.⁹Ref. OECD: “Pro-competition regulation in the markets for goods and services can help boost living standards, can raise output per capita by increasing investment and employment, and can encourage firms to be more innovative and efficient, thereby lifting productivity” (OECD, 2018)

Vi finner at Norge har forbedringspotensial på flere områder. Sverige presterer bedre enn Norge når det gjelder bl.a. konkurransehindringer i tjenestesektoren, regulering som sikrer et minimum av konkurranse-vridning og hvor enkelt det er å få tilgang til elektrisitet til et nytt næringsbygg. Andre kilder utdyper også betydningen av at Sverige har utviklet langt bedre rammebetingelser for innovativt entreprenørskap, sammenlignet med Norge.¹⁰Jfr. De årlige rapportene fra Global Entrepreneurship Monitor: https://www.gemconsortium.
org/reports/latest-global-report Danmark gjør det bedre enn Norge når det gjelder omfanget av statlig eierskap, subsidier, arbeidsmarkedsfrihet og fravær av handelshemmende reguleringer. Finland kommer bedre ut enn Norge når det gjelder konkursbehandling, tillit til politiet og kvaliteten på rettsprosessen. Island har et lavere skattetrykk, lavere offentlige utgifter og lavere overføringer og subsidier som andel av BNP.Hensikten med analysen er imidlertid ikke – på bakgrunn av de ulike indeksene – å peke på konkrete forbedringspotensialer, men snarere å illustrere at Norge kan søke inspirasjon til å bli et friere og rikere samfunn ved generelt å søke inspirasjon fra de nordiske nabolandene. Det er også grunn til å understreke at økt grad av økonomisk frihet ikke automatisk innebærer økt ulikhet.¹¹Jfr. Lars Peder Nordbakken, «Den norske økonomiske modellen: Liberal og sosial», Civita-notat nr. 22/2022: https://civita.no/notat/den-norske-okonomiske-modellen-liberal-og-sosial/

Det er vanskelig å argumentere for at de økonomiske ramme-betingelsene i Norge skal være mindre innovasjons- og vekstfremmende enn i de landene vi vanligvis sammenligner oss med, og som vi generelt anser som velfungerende samfunn.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesse-organisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere.

Ta kontakt med forfatterne på [email protected], [email protected], [email protected] eller [email protected].

Litteraturliste

• ABCepos. 2022. “Højere produktivitet giver højere løn”. 6. april 2022. https://cepos.dk/abcepos-artikler/0009-hoejere-produktivitet-giver-hoejere-loen.
• Akin, Cemil Serhat, Cengiz Aytun, og Baak Gl Aktakas. 2014. “The Impact of Economic Freedom upon Economic Growth: An Application on Different Income Groups”. Asian Economic and Financial Review 4 (8). Karachi, Pakistan: Asian Economic and Social Society:1024–39.
• Bergh, Andreas, og Christian Bjørnskov. 2019. “Does Economic Freedom Boost Growth for Everyone?” IFN Working Paper 1276 (juli). https://doi.org/10.2139/ssrn.3643399.
• Brkić, Ivana, Nikola Gradojević, og Svetlana Ignjatijević. 2020. “The Impact of Economic Freedom on Economic Growth? New European Dynamic Panel Evidence”. Journal of Risk and Financial Management 13 (2):26. https://doi.org/10.3390/jrfm13020026.
• Cebula, Richard J., og J. R. Clark. 2012. “Lessons from the Experience of OECD Nations on Macroeconomic Growth and Economic Freedom, 2004–2008”. International Review of Economics 59 (3):231–43. https://doi.org/10.1007/s12232-012-0162-0.
• Doucouliagos, Chris, og Mehmet Ali Ulubasoglu. 2006. “Economic freedom and economic growth: Does specification make a difference?” European Journal of Political Economy 22 (1). Elsevier BV:60–81. https://doi.org/10.1016/j.ejpoleco.2005.06.003.
• Fraser Institute. 2022. “Economic Freedom of the World: 2022 Annual Report”. https://bit.ly/1NJrp2n.
• Gal, Peter, og Balázs Égert. 2017. “The Quantification of Structural Reforms in OECD Countries: A New Framework”. Economics Department Working Papers 1354. OECD. https://www.oecd-ilibrary.org/economics/the-quantification-of-structural-reforms-in-oecd-countries-a-new-framework_eco_studies-2016-5jg1lqspxtvk.
• Herby, Jonas, og Line Andersen. 2022. “Et regelstop kan give økonomisk gevinst på 64 mia. kr.” Se www.cepos.dk eller kontakt [email protected] for en kopi.
• Nordbakken, Lars Peder. 2022. “Den norske økonomiske modellen: Liberal og sosial”. Civita-notat nr. 22/2022: https://civita.no/notat/den-norske-okonomiske-modellen-liberal-og-sosial/
• OECD. 2018. “Indicators of Product Market Regulation: Economy-wide PMR Indicators”. https://www.oecd.org/economy/reform/indicators-of-product-market-regulation/.
• The Heritage Foundation. 2021. “Index of Economic Freedom: Methodology”. https://www.heritage.org/index/pdf/2021/book/02_2021_IndexOfEconomicFreedom_METHODOLOGY.pdf.
• ———. 2022. “2022 Index of Economic Freedom”. //www.heritage.org/index/explore?u=637583154064702720.
• Verdensbanken. 2020a. Doing Business 2020: Comparing Business Regulation in 190 Economies. Washington, DC: World Bank. https://doi.org/10.1596/978-1-4648-1440-2.
• ———. 2020b. “Economy Profile of Denmark. Doing Business 2020.” Verdensbanken. https://www.doingbusiness.org/content/dam/doingBusiness/country/d/denmark/DNK.pdf.
• ———. 2020c. “Economy Profile of Sweden. Doing Business 2020.” Verdensbanken. https://www.doingbusiness.org/content/dam/doingBusiness/country/s/sweden/SWE.pdf.

Vedlegg