Av Mathilde Fasting, siviløkonom i Civita

Endringer i eierbeskatningen fra 2021 til 2023

Det publiseres ikke offentlige estimater på formuesskatt på næringskapital, ofte omtalt som arbeidende kapital. Ved å analysere svar fra Finansdepartementet ved behandling av de enkelte års statsbudsjett, er det mulig å estimere hva formuesskatt på næringskapital og formuesskatt på andre privatøkonomiske aktiva, som hus og hytter, utgjør i 2021 og 2023. Finansdepartementet baserer sine estimater på 2–3 år gamle historiske data som er fremskrevet til det aktuelle budsjettåret. Disse skatteestimatene kan teoretisk sett være både lavere og høyere enn hva regnskapstall senere viser at ble realiteten. Erfaringsvis har Finansdepartementets skattemodeller oftest underestimert formuesskatt etter årtusenskiftet, tidvis med opptil 20 prosent.

Ved behandling av statsbudsjettet for 2023 estimerte Finansdepartementet formuesskatten samlet til å være 30 mrd. kroner. Formuesskatt på næringskapital ble estimert til 18,7 mrd. kroner, noe som tilsvarer en nominell vekst på 160 prosent vs. 2021-nivå. Formuesskatt på privatøkonomiske aktiva ble estimert til 11,3 mrd. kroner, noe som tilsvarer en nominell vekst på 51 prosent.

Hoveddelen av formuesskatt på private aktiva betales av skatteytere med mellom 5 og 50 mill. kroner i beregnet netto formue, med en andel over 70 prosent av den betalte formuesskatten. Formuesskatten på private aktiva for de med over 100 mill. kroner i beregnet netto formue er lik bidraget fra de mange med beregnet netto formue under 5 mill. kroner. 

Hoveddelen av formuesskatt på private aktiva betales av skatteytere med mellom 5 og 50 mill. kroner i beregnet netto formue, med en andel på 90 prosent av betalt skatt. Halvparten av all formuesskatt på næringskapital betales av eierne av de største bedriftene, de med beregnet netto formue over 100 mill. kroner, mens den andre halvdelen betales av eiere av små og mellomstore bedrifter, eller som har små og mellomstore investeringsvirksomheter, de med beregnet netto formue under 100 mill. kroner.

I tillegg til dette betales det utbytteskatt. I tidligere Civitanotater har vi etablert sammenhengen mellom utbytter og betaling av formuesskatt (notat nr. 25/2022 og nr. 27/2022). Formuesskatt på næringskapital finansieres i stor grad med utbytte fra bedriften det er investert i. Mer enn en dobling av formuesskatt på næringskapital fra 2021 til 2023 fører til økte utbytter og tilhørende utbytteskatt.

Utbytteskatt er utfordrende for Finansdepartementet å estimere, da den ikke rapporteres som en egen skatt, men inngår som del av inntektsskatten. Basert på budsjettsvar under de enkelte års budsjettbehandlinger, er utbytteskatten av Finansdepartementet estimert å utgjøre 23 mrd. kroner i 2021 og 35 mrd. kroner i 2023. Økningen i utbytteskatten fra 2021 til 2023 skyldes flere forhold. Satsen i utbytteskatten ble økt fra 31,68 prosent i 2021 til 35,2 prosent i 2022 og videre til 37,84 prosent i 2023. Statisk beregnet estimerte Finansdepartementet at det ga en skatteøkning på 3,245 mrd. kroner i 2022 og 2,46 mrd. kroner i 2023. 

Økonomiske konjunkturer vil påvirke aktiviteten i næringslivet. Skatteestimatene til Finansdepartementet i de enkelte statsbudsjett er normalt basert på regnskapstall tre år tidligere, så det ligger en feilkilde i estimeringen i hvordan økonomien utvikles. 

Dette betyr at eierbeskatningen til samme var 30,2 mrd. kroner i 2021 og 53,7 mrd. kroner i 2023. Legger vi til formuesskatten på private aktiva, blir tallene 37,7 mrd. kroner i 2021 og 65 mrd. kroner i 2023.

Fordeler man utbytteskatten i 2023 etter beregnet netto formuesgrupper, er de største skatteyterne de med mellom 10 og 50 mill. kroner i formue, typisk eiere av mindre bedrifter, med 12,7 mrd. kroner. Nesten like mye betales av alle med mindre enn 10 mill. kroner i formue, med 11,1 mrd. kroner i utbytteskatt. Formuesgruppen mellom 50 og 100 mill. kroner, typisk eiere av mellomstore bedrifter, har utbytteskatt på 3,6 mrd. kroner, og for de med formuer over 100 mill. kroner er beløpet 7,6 mrd. kroner.

Skattereformen i 2006, utredet under Bondevik II-regjeringen og vedtatt under Stoltenberg II-regjeringen, introduserte utbytteskatten. Reformen medførte at marginalskatten på kapital økte fra 28 prosent i selskapsskatt i 2005 til 48,18 prosent i 2006, hvorav 28 prosent ble betalt ved selskapsskatten og 20,16 effektivt sett ble betalt ved utbytteskatt (den formelle utbytteskattesatsen var høyere, men ble ikke lagt på beløpet som var betalt i selskapsskatt, basert på formelen (28 + (1-0,28)*28)). Samtidig ble skatt på lønn redusert slik at høyeste marginalskatt på lønnsinntekt (inkludert arbeidsgiveravgift) ble redusert fra 64,7 pst. i 2004 til 54,3 pst. i 2006. Skatt på lønnsinntekt ble derved likere skatt på kapitalinntekt (som delvis ikke gav NAV-rettigheter), som var et av hovedmålene ved skattereformen siden det motvirket skatteplanlegging. For diskusjonen om personlige skattebidrag fra næringsdrivende er det derfor relevant å estimere skattebidraget på kapital relatert til utbytte som skjer i bedriften ved selskapsskatten.

For avkastning over risikofri rente som overføres til eierne, betales det på marginalen 51,52 prosent skatt i 2023. Dette fordeler seg med 22 prosent betalt i selskapsskatt i bedriften og 29,52 prosent effektivt betalt i utbytteskatt på eierens hånd. Det betales 35 mrd. kroner i utbytteskatt på eiernes hånd og den relaterte delen av selskapsskatten utgjør 26.1 mrd. kroner. Samlet gir det direkte med relevant selskapsbeskatning på 61,1 mrd. kroner. Den relative fordelingen av det relevante selskapsbidraget for de ulike formuesgrupper endres ikke. Fordelingen etter formuesgrupper er vist i følgende tabell.

Moderat kapital berøres mest av formuesskatt

Ser vi nærmere på fordelingen av hvilken næringskapitalbase som det belastes formuesskatt på, viser det seg at to tredjedeler betales på kapital med ligningsformue under 100 mill. kroner.

Provenybeløpet og prosentvis andel av formuesskatten fordelt etter kapitalstørrelsen for næringskapitalen og private aktiva er vist i figuren ovenfor. Tar man utgangspunkt i kapitalbasen (dvs. ikke samlet formue til skatteyter, men den lagvise fordelingen av kapital på tvers av alle skatteytere), viser figuren at det er særlig er de mange med moderate kapitalbeholdninger som står for de største bidragene til samlet innbetalt formuesskatt.

63 prosent av all formuesskatt innkreves på likningskapital under 20 mill. kroner og 20 prosent av all formuesskatt kreves inn for de med størst likningskapital (over 100 mill. kroner). 80 prosent av all formuesskatt innkreves på likningskapital under 100 mill. kroner. 68 prosent av all formuesskatt på næringskapital innkreves på likningskapital under 100 mill. kroner.

Ønskes det at formuesskatten skal ramme de største likningsformuene over et basisnivå, er dagens innretning lite treffsikker. Kapital under 50 mill. kroner representerer hoveddelen av næringskapitalen i SMB-segmentet, moderate investeringer og alle private aktiva. Kapital opp til 100 mill. kroner omfatter i tillegg kapitalbasen til de fleste mellomstore bedrifter.

Effektiv beskatning av privat eierskap

Debatten om innretningen av skatt på norskeid næringsliv tar normalt utgangspunkt i omfanget av den personlige beskatningen av norske private eiere, oftest med fokus på formuesskatten på næringskapital. Den samlede direkte personlige skatten på eierskap og investeringer er estimert til å utgjøre 53,7 mrd. kroner i 2023. Av dette er 18,7 mrd. kroner formuesskatt på næringskapital og 35 mrd. kroner utbytteskatt. Estimatet på utbytteskatt er mest usikkert.

Skattereformen i 2006 som Bondevik II-regjeringen utredet og foreslo, innebar at marginalskatten på kapital ble økt fra 28 til rett over 48 prosent. For mange næringsdrivende medførte dette forslaget reelt en betydelig økning i skatten på kapital og høyere næringsinntekt. Forslaget fra Bondevik II-regjeringen var at dette skulle motsvares av en gradvis avvikling av hele formuesskatten. Stoltenberg II-regjeringen valgte å beholde formuesskatten og mer enn doble formuesskatten på næringskapital og skjerpet den foreslåtte utbytteskatten noe. Støre-regjeringen har økt satsen i utbytteskatten fra 31,68 prosent i 2021 til 37,84 prosent i 2023, og ytterligere økt formuesskatten på næringskapital. 

Effektiv marginalskatt på kapital i 2023, ved først selskapsskatt på 22 prosent og så personlig utbytteskatt, er med det økt til 51,52 prosent (beregnet ved 22 prosent selskapsskatt x (1–22 prosent betalt selskapsskatt) x 37,84 prosent utbytteskatt)). 

Med utgangspunkt i de 35 mrd. kroner som Finansdepartementet estimerer at utbytteskatten utgjør i 2023, er det mulig å estimere at det i tillegg er betalt 26,1 mrd. kroner i selskapsskatt som er direkte relatert til det utbetalte utbyttet til norske private eiere. Dette utgjør ikke all selskapsskatt, men den delen av selskapsskatten som kan relateres til betalt utbytte til private norske eiere. Selskaper kan ut over dette betale selskapsskatt for overskudd som eierne kan velge å beholde i bedriften, eksempelvis for å finansiere investeringer, nedbetale lån eller for å styrke bedriftens kapitalbase i turbulente tider.

Direkte og indirekte skatt på eierskap for norske private eiere estimeres dermed samlet til om lag 80 mrd. kroner i 2023 (79,8 mrd. kroner, basert på usikkert grunnlag fra Finansdepartementet).

Det er mulig å bryte ned eierbeskatningen på formuesgrupper. I figuren nedenfor er det beregnet formuesgrupper ut fra Finansdepartementets oversikt over netto likningsformue etter gjeld og fratrukne verdsettingsrabatter. Deretter er direkte og indirekte skatt på eierskap for norske private eiere, samt formuesskatt på private aktiva fordelt etter beregnede formuesgrupper.

Målt som gruppe er det skatteytere med mellom 10 og 50 mill. kroner i beregnet formue som betaler mest direkte og indirekte skatt på eierskap. Det er 103 500 personer i denne gruppen, som består av hoveddelen av eiere av etablerte bedrifter i SMB-segmentet i Norge. Til sammen betaler disse 27,4 mrd. kroner i formuesskatt på næringskapital, utbytteskatt og selskapsskatt betalt av bedriftene relatert til utbyttet. På sine private aktiva betaler disse i tillegg 4,9 mrd. kroner i formuesskatt, som til sammen utgjør 32,3 mrd. kroner.

Ser man eiere i SMB-segmentet og de som har moderate investeringer under ett, betaler alle med beregnet formue under 50 mill. kroner 49 mrd. kroner i eierrelaterte personlige skatter og estimert andel av selskapsskatt i bedriftene de har mottatt utbytte fra. Det utgjør 61 prosent av disse skattene. Legges skattebidraget fra dem med mellom 50 og 100 mill. kroner i beregnet formue til, dvs. 5100 personer som typisk driver eller er medier i etablerte mellomstore bedrifter, øker disse direkte og indirekte eierrelaterte skattene til 57,6 mrd. kroner og 72 prosent av alle effektive eierskatter.

Skatteytere med beregnet nettoformue over 100 mill. kroner står for 23 mrd. kroner i effektiv beskatning av eierskap, ved formuesskatt på næring, utbytteskatt og selskapsskatt relatert til utbytte. På sine private aktiva betaler de 1,1 mrd. kroner. Finansdepartementet har estimert at det er 3500 skatteytere i denne posisjonen i 2023. Det er om lag en dobling vs. antallet året før, men bør tolkes som den naturlige variasjonen i Finansdepartementets usikre estimater på antallet personer i høye formuesgrupper, som ofte varier mellom 1500 og 3500 i de ulike budsjettår. 

Gruppevis inntekt og skattebidrag etter formuesnivå

Skattesystemet i Norge har betydelig grad av progressivitet, hvor de med høyere inntekter betaler en større andel i skatt enn de med lavere inntekt. 

24 prosent av befolkningen over 17 år har negativ formue, hvor det store flertallet vil være tidlig i etableringsfasen hvor studiegjeld og boliggjeld dominerer, men gjeld fra næringsinvesteringer er også relevant for flere. De fleste andre har moderat positiv formue. Om lag 97,5 prosent av befolkningen har under 10 mill. kroner i beregnet netto formue og følgelig om lag 2,5 prosent har høyere formue. Av disse har 0,2 prosent over 50 mill. kroner og 0,08 prosent over 100 mill. kroner i beregnet netto formue.

De 2,5 prosentene av befolkningen med over 10 mill. kroner i beregnet netto formue betyr mye for virkemåten til økonomien. Deres formue er i stor grad investert i bedriftene som en stor andel av det som den resterende befolkningen henter sin inntekt fra, og andelen næringsinvesteringer øker med formuenivået. Dette er reflektert i skattetallene. 

Når man relaterer brutto inntekt til personlig skatt, går det et skille ved 5 mill. kroner i beregnet netto formue, hvor de med lavere formue enn 5 mill. kroner står for en lavere andel av skattene enn sin inntektsandel mens det motsatte er tilfellet for de med mer enn 5. mill. kroner i formue. Denne tendensen øker med størrelsen på formuen. Gruppen som har mellom 10 og 50 mill. kroner i beregnet netto formue, dominert av eiere av bedrifter i SMB-segmentet, utgjør 2,3 prosent av befolkningen over 17 år. De mottar 6,4 prosent av brutto inntektene og betaler 9,3 prosent av de personlige skattene. Legger man til utbytterelatert selskapsskatt øker skatteandelen til 10,3 prosent og trekker man ut formuesskatt på næring fra dette er skatteandelen 9,9 prosent.

De 0,11 prosent av befolkningen med beregnet netto formue mellom 50 og 100 mill. kroner domineres av eiere av mellomstore bedrifter. Dette er i mange kommuner viktige hjørnestensbedrifter. De har 0,84 prosent av brutto inntekt, og betaler 1,5 prosent av all personlig skatt. Tar vi med utbytterelatert selskapsskatt, øker det til 1,9 prosent av skatteandelen, og trekkes formuesskatt på næring fra, er skatteandelen 1,6 prosent.

De med beregnet netto formue over 100 mill. kroner utgjør 0,08 prosent av befolkningen over 17 år, men står for en betydelig større andel av økonomien. De mottar 1,4 prosent av brutto inntekter og betaler 3,4 prosent av personlige skatter. Legger man til utbytterelatert selskapsskatt, øker andelen til 4,1 prosent av skattene, og den er 2,8 prosent fratrukket formuesskatt på næring.

Figuren gir en samlet oversikt over den prosentvise sammensettingen i hver kategori av antall personer i ulike beregnede netto formuesgrupper i 2023, deres samlede brutto inntekt og tre beregninger av skatt.

Den neste figuren viser antallet personer, inntekt og skatteforhold målt i milliarder kroner for beregnede netto formuesgrupper, som er vist med prosentandel av hver kategori i foregående figur.

Samlet utvikling av formuesskatt fra 1946 til 2023

Denne oversikten sammenfatter utviklingen av formuesskatt i Norge fra 1946 til 2023.

Figuren gir et historisk bilde på formuesskatten. Den viser samlet formuesskatt målt nominelt og i inflasjonsjusterte 2022-kroner fra 1946 til 2023.

Det historiske blikket på formuesskatten avdekker at formuesskatten har hatt ulike «utviklingsperioder». Innkrevet formuesskatt reflekterer både skattesatser som vedtas og utviklingen i økonomien.

Fra 1950 til 1970 var formuesskatten relativt flat, med en nedgang på 549 mill. kroner (-15 prosent) målt i faste 2022-kroner. Fra 1970 til 2000 økte den med 8,1 mrd. 2022-kroner (261 prosent), hvor den bredt forankrede skattereformen i 1992 alene førte til 27 prosent reduksjon fra ett år til et annet.

Etter årtusenskiftet er nivået på betalt formuesskatt mest preget av de ulike regjeringer sin innretning av skatteregler. Økonomiske konjunkturer spiller også inn, spesielt ved betydelige konjunkturendringer. Utviklingen i netto endringer i betalt formuesskatt over hele stortingsperioder er som følger:

Bondevik II (2001–2005)             + 1,5 mrd. kr (+21 %)

Stoltenberg II  (2005–2013)       + 5,3 mrd. kr (+60 %)

Solberg (2013–2021)              + 0,1 mrd. kr (+1 %)

Støre (2021– )                         + 10,2 mrd. kr (+55 %)

Bondevik II-regjeringen gjennomførte samlet sett moderate endringer i formuesskatten. Deres periode var preget av tilrettelegging for Skauge-skattereformen, som fra 2006 foreslo innføring av utbytteskatt mot avvikling av formuesskatten.

Under Stoltenberg II-regjeringen ble skatt på formuesskatt, spesielt på næringsrelatert kapital, betydelig skjerpet, samtidig som bunnfradraget ble økt. Forslaget fra Bondevik II-regjeringen til ny utbytteskatt ble innført, og noe skjerpet, på toppen av dette.

Solberg-regjeringen reduserte den formelle innretningen av formuesskatten. Samtidig ble formuesskatt på næringseiendom skjerpet betydelig, noe brede lag av næringsdrivende meldte om at mer enn økte betalt formuesskatt. Det reflekteres i uendret nivå over perioden.

Målt i faste 2022-kroner estimerer Finansdepartementet at formuesskatten har økt med 10,2 mrd. kroner (55 prosent) under Støre-regjeringens første to år. Det er på to år i beløp nesten det dobbelte av hva Stoltenberg II-regjeringen sto for over åtte år.

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt kunnskap og oppslutning om liberale verdier, institusjoner og løsninger, og fremme en samfunnsutvikling basert på respekt for individets frihet og personlige ansvar. Civita er uavhengig av politiske partier, interesseorganisasjoner og offentlige myndigheter. Den enkelte publikasjons forfatter(e) står for alle utredninger, konklusjoner og anbefalinger, og disse analysene deles ikke nødvendigvis av andre ansatte, ledelse, styre eller bidragsytere. Skulle feil eller mangler oppdages, ville vi sette stor pris på tilbakemelding, slik at vi kan rette opp eller justere. 

Ta kontakt med forfatteren på [email protected] eller [email protected]