Tre plikter mot polarisering

Stadig flere er i stand til å delta i offentlig eller halvoffentlig debatt. Det medfører plikter, skriver Torkel Brekke i VG.

Torkel Brekke

Publisert: 11. mars 2020

Det ser ut til å være økende polarisering i offentlig og halvoffentlig debatt i Norge. Det er sikkert flere årsaker til dette. Noen snakker om stammetenkning der tilhørighet til en gruppe betyr mer enn saklighet og presisjon. Dette kommer blant annet til uttrykk i debatter på sosiale medier. Kritiske stemmer hevder at Facebook og Twitter er rigget for konflikt. Men i stedet for bare å skylde på plattformer og teknologi, er det ikke også på tide at vi innser at vi har noen grunnleggende moralsk plikter når vi uttaler oss offentlig eller halvoffentlig? Her er tre slike plikter, som jeg mener burde være selvinnlysende:

Jeg har plikt til å sette meg inn i en sak før jeg mener noe om den. Det innebærer å droppe å komme med sterke meninger hvis jeg er i tvil om jeg har satt meg inn i saken i rimelig grad. Det innebærer videre å stille spørsmål, og å be om forklaringer og begrunnelser, i tilfeller hvor det er mulig at det råder forskjellige forståelser av saksforhold som er viktige i en debatt. Misforståelser og forvirring om begreper er utbredt og kan ødelegge forutsetningene for ekte meningsutveksling.
Jeg har plikt til å praktisere barmhjertighetsprinsippet. Det betyr at jeg må tolke meningsmotstanderens uttalelser som om de var deler av et rasjonelt verdensbilde, et verdensbilde som er mulig å sette seg inn i og ha forståelse for. Dette innebærer også å tolke humoristiske uttalelser på en raus måte og plassere dem i en sammenheng som gir mening.
Jeg har plikt til å motsi gruppen jeg identifiserer meg med (inngruppen min) hvis jeg har grunn til å være uenig med den. En inngruppe kan være et politisk parti, en organisasjon, eller bare et løst miljø av meningsfeller. Jeg bør heller ikke uttale meg i en sak i den primære hensikt å score poeng hos inngruppen min. Hvis man innfrir pliktene 1 og 2, er det ikke i seg selv diskvalifiserende at man scorer poeng hos inngruppen.

Den første plikten handler om å skaffe seg god informasjon og innsikt i saker man er opptatt av, mens den andre handler om å tolke andre riktig og raust. Begge deler er nødvendig for å ha en rasjonell debatt. Den tredje plikten handler om hva man ønsker å oppnå. Det kan være mange legitime grunner til å delta i debatter, men hvis den primære hensikten er å bli likt av en inngruppe, fører det gjerne til mer stammekrig og mer polarisering. Debatter som minner om stammekrig skremmer kanskje bort folk som har viktige perspektiver og kunnskap, men som ikke er skråsikre i sin sak. Mennesker har evnen til å tenke rasjonelt og dele meninger med andre ved at vi snakker og skriver. Det medfører plikter.

Innlegget var publisert i VG 9. mars 2020.