Utenriksminister Rice: Gartner eller landskapsarkitekt?

Condoleezza Rice har i sine 12 måneder første måneder i sjefsstolen gjenerobret det amerikanske utenriksdepartementets innflytelse over beslutninger tatt i Bush-administrasjonen. En innflytelse Colin Powell langt på vei mistet i President Bushs første periode. Politisk har hun talt varmt om demokratiseringspolitikk i Midt-Østen med Irak som katalysator. Dette er i tråd med president Bushs politikk. Praktisk har hun forsøkt å reparere forholdet til Europa og har samarbeidet med EU om atomvåpenpolitikken overfor Iran og Nord-Korea, skriver Tord Bergesen i denne artikkelen om amerikansk politikk.


 Rice har vært aktivt inne i USAs demokratiprosjekt for Midt-Østen. Skjønt, Rice har ikke alltid vært en forkjemper for demokratisering. Gjennom 1990-tallet var hun, på lik linje med Colin Powell og andre moderate republikanere, motstander av Clintons intervensjonspolitikk. I en artikkel i Foreign Affairs i 2000 mente hun at det ikke var grunn til panikk angående Irak og Nord-Korea. Hun mente på samme måte som George H.W. Bushs utenriksminister Brent Scowcroft at Irak var mulig å holde i sjakk uten å intervenere. Forskjellen på Rice og hennes tidligere sjef var at hun endret mening. Bush-administrasjonen ønsket en utenrikspolitisk landskapsarkitekt, ikke en gartner.


 


Utenrikspolitisk balansekunstner


Terroranslagene 11.september og den påfølgende debatten førte til at Rice i likhet med øvrige i presidentens innerste sirkel endret syn på intervenering. Den nykonservative fløyen, kjennetegnet av ekspansiv og intervensjonsvennlig utenrikspolitikk, vant stor innflytelse hos Bush. Daværende utenriksminister Colin Powell hadde en annen innstilling til bruken av amerikanske styrker og fikk en vanskelig oppgave med å argumentere for Irak-krigen. Rice, som i den første presidentperioden var nasjonal sikkerhetsrådgiver ble stående i en vippeposisjon. Balansekunsten, som blant annet er gjort mulig gjennom hennes nære vennskap til Bush-familien, har hun imidlertid klart bedre enn Powell.


 Etter at Rice kom til makten for et år siden er det er ting som tyder på at den nykonservative vinden har løyet i Washington. Ut av utenriksdepartementets lokaler i Foggy Bottom har FN-ambassadør John Bolton gått. Samtidig har de som har utgjort selve kjernen i den politiske nykonservativismen, Paul Wolfowitz og Douglas Feith, forlatt sine poster som nummer 2 og 3 i Pentagon. Senhøstes 2005 måtte visepresident Dick Cheneys stabssjef Lewis ”Scooter” Libby gå av etter at han ble tiltalt for lekkasjen der CIA-agent Valery Plames identitet ble tilkjennegjort. Selv har Rice gjennom hele prosessen «holdt sin sti ren».


 


Rice som presidentkandidat?


Condoleezza Rice er av mange lansert som en mulig presidentkandidat ved presidentvalget i 2008. Dit er det imidlertid langt frem. Aldri før har en kvinne eller en afroamerikaner vært president. Samtidig er ”Condi” ugift. Den eneste ugifte i embetet var USAs 15. president, James Buchanan, som satt i en periode fra 1857 til 1861. Tidligere utenriksministere har heller ikke hatt for vane å bli presidenter. Selv om Rice har gode skussmål i Washington, har ingen utenriksminister siden den samme Buchanan blitt president. Og det er 150 år siden.


Kanskje det største hinderet den nåværende utenriksministeren står ovenfor er det faktum at hun aldri har blitt valgt til en offentlig jobb. Mange vil derfor heller se henne som guvernør eller senator i en større stat før hun prøver seg som presidentkandidat. Mange har nevnt senatet i California som en mulig jobb. Videre er det tvilsomt at det republikanske partiet vil velge henne fremfor sikrere kort som tidligere borgermester i New York Rudolph Guiliani, Floridas guvernør Jeb Bush, Tennessee-senator Bill Frist eller den moderate senatoren John McCain fra Arizona som tapte nominasjonen i 1999.


 


”Condi, not the blondie”


Selv har Rice blankt avvist ryktene om at hun stiller til valg. Dersom det imidlertid viser seg at New York-senator Hillary Rodham Clinton blir en aktuell kandidat for demokratene, kan Rices kandidatur bli reelt. Det er imidlertid lang vei frem til 2008 og mye kan skje med Rice og de andre aktuelle kandidatene.


Det som er helt sikkert er at USA med Condoleezza Rice som president vil få en utenrikspolitisk ekspert. Hennes innenrikspolitiske erfaring er derimot for liten. Og som i de fleste andre land er det nettopp innenrikspolitikken som er avgjørende for hvem som får velgernes stemmer i USA. Da hjelper det kanskje ikke at hun er blant verdens mektigste kvinner.


Tord Bergesen 20.01.06


 


 


Fakta om Condoleeza Rice:


 Condoleezza Rice er av mange karakterisert som et akademisk vidunder. Hun startet collegestudiene ved Denver University som 15-åring og som 20-åring var hun ferdig med mastergraden i internasjonal politikk ved Notre-Dame-universitetet. Hennes akademiske karriere fortsatte ved Stanford University der hun i doktorgraden fokuserte på Sovjetunionen.  Som 34-åring ble hun i 1989 ansatt som president George H.W. Bushs Sovjet-rådgiver. I 2000 ble hun nasjonal sikkkerhetsrådgiver under president George W. Bush. For et år siden, den 22. januar 2005 ble hun som den første afroamerikanske kvinne noensinne, tatt i ed som utenriksminister.


Se kampanjesidene for gruppen som vil fremme hennes kandidatur. 


 

Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »