Samtykkelov kan gjøre vondt verre
Kun én av ti voldtektssaker ender med fellende dom. Jeg er redd terskelen blir enda høyere når fokuset rettes mot hva som blir sagt, fremfor hva som ble gjort.
Publisert: 21. april 2024
Debatten om seksuallovbrudd har en lei tendens til å kjøre seg fast i sporet om samtykkelov. Men kanskje handler det om rettsprosessen i seg selv?
Etter gruppevoldtektssakene i Bergen er det på nytt kommet en debatt om samtykkelov i Norge. Intensjonen bak en samtykkelov er bra, men i virkeligheten kan den gjøre det enda verre for ofrene.
Seksuelle overgrep er kanskje det verste et menneske kan oppleve. Opplevelsen i seg selv er vond nok, men dagens rettsvesen gjør det enda verre. Over 80 prosent av alle anmeldte voldtekter i Norge blir henlagt. Kun én av ti voldtektssaker ender med fellende dom. Det skyldes blant annet at beviskravet er svært høyt. I de fleste saker handler det ikke om at ofrene ikke blir trodd.
I Bergen-saken ble offeret trodd. Men bevisene som ble fremlagt, var ikke tilstrekkelige for å innfri beviskravene som stilles til paragrafen slik den er i dag.
Det er et kjent prinsipp i norske straffesaker at straffskylden må være bevist ut over enhver rimelig tvil. Tvilen alltid skal komme tiltalte til gode.
I en straffesak kreves derfor bevis som gjør at en dommer kan anse det hevet over enhver rimelig tvil at den tiltalte er skyldig.
I de aller fleste overgrepssaker er problemet at det blir ord mot ord mellom personene det gjelder. En samtykkelov legger til grunn at personer aktivt må samtykke. I en eventuell rettssak vil det da bli avgjørende hva som ble sagt heller enn hva som ble gjort. Da er man i prinsippet tilbake til start.
Jeg er redd terskelen for å dømme blir enda høyere når fokuset rettes mot hva som blir sagt, fremfor hva som ble gjort.
I 2010 økte minstestraffen for voldtekt til tre års fengsel. Minstestraffer er i utgangspunktet en uting, fordi det reduserer domstolenes mulighet til å ta hensyn til konkrete omstendigheter i den enkelte saken. Jo høyere en minstestraff er, desto vanskeligere vil det være for en domstol å dømme noen i et tvilstilfelle.
I dag er rangering og vekting av bevisene overlatt til dommerens frie skjønn, så lenge det skjer innenfor rammen av straffeprosessuelle prinsipper. Det er høyst sannsynlig at retten vil kreve høyere grad av sannsynlighet i en bevisvurdering for domfellelse av en voldtekt som har en strafferamme på 3–15 år enn ved mer bagatellmessige trafikkforseelser.
I sivile saker kreves det imidlertid bare alminnelig sannsynlighetsovervekt, altså at retten skal bygge på det faktum den finner mest sannsynlig. Kanskje har straffesakene noe å lære av sivilsakene?
For selv om det skal bevises ut over en rimelig tvil, er jeg i tvil om dette fører til at dem som burde bli dømt, faktisk blir det. Da må vi våge å tenke nytt.
Innlegget er publisert i Aftenposten 19.4.2024.
Relatert
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Et politi som bærer våpen, gir trygghet
Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?
Om EU-domstolens rolle
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.