Er all uønsket sex voldtekt?
Patricia Kaatee i Amnesty svarte i Dagbladet 28.2 på min kronikk om forslaget om innføring av samtykke som selvstendig vilkår i voldtektssaker. Mitt poeng var at det reelle problemet i voldtektssaker ofte er bevissituasjonen, ikke at straffverdige handlinger ikke rammes av straffeloven, skriver Torstein Ulserød i Dagbladet.
Publisert: 1. mars 2013
Av Torstein Ulserød, jurist i Civita
Patricia Kaatee i Amnesty svarte i Dagbladet 28.2 på min kronikk om forslaget om innføring av samtykke som selvstendig vilkår i voldtektssaker. Mitt poeng var at det reelle problemet i voldtektssaker ofte er bevissituasjonen, ikke at straffverdige handlinger ikke rammes av straffeloven.
Kaatee skriver at det er ”høyst nødvendig å fastslå at voldtekt er sex uten samtykke”. Hun mener det vil ha en viktig ”normativ kraft”, men også at det vil gjøre det mulig å dømme for voldtekt i situasjoner som ikke rammes av dagens voldtektsbestemmelse. Hun viser til situasjoner der tiltalte forstod eller burde forstått at fornærmede ikke samtykket, men der bruk av vold ikke kan bevises.
Det kommer an på omstendighetene om man i slike tilfeller kan dømme for voldtekt etter dagens regler. Man kan for eksempel gjøre det dersom fornærmede var bevisstløs eller av andre grunner var ”ute av stand til å motsette seg handlingen”. For øvrig kan man dømmes til straff for ”seksuell handling” med noen som ikke har samtykket, men det er ikke definert som voldtekt.
Vi har mange straffebud om seksualforbrytelser. Til sammen dekker de omtrent et hvert tenkelig tilfelle av uønskede seksuelle handlinger. Men all uønsket seksuell kontakt er altså ikke definert som voldtekt. Det bør det heller ikke være.
Det er verdt å minne om at voldtekt er den groveste av seksualforbrytelsene med en minstestraff på 3 års fengsel (ved samleie). Det er strengt i norsk sammenheng, og ligger på samme nivå som de groveste voldsforbrytelsene. En voldtektsdom er også svært infamerende.
Alle vet at seksuelle relasjoner mellom mennesker er et område med uendelig mange gråsoner. Og det er grenser for hvilke problemer man kan lovregulere seg ut av. Det er derfor vanskelig å forstå hvorfor det er så viktig å sørge for at enhver seksuell situasjon der det kan være den minste tvil om en av partene har vært ”oppriktig” motivert må defineres som voldtekt. Hvem får det egentlig bedre av denne typen regler?
Innlegget stod på trykk i Dagbladet fredag 1. mars 2013.
Les også kronikken Kan man bevise samtykke, Dagbladet 25. februar 2013.
Relatert
Ungarsk suverenitetsvern
Ungarn har vedtatt et lovvern av den nasjonale suverenitet. Loven er imidlertid uklar, og gir muligheter for vilkårlighet og tiltak mot politiske motstandere. Kommisjonen mener loven krenker EU-retten.
Apple må tilbakebetale ulovlig støtte
Apple er en av verdens største foretaksgrupper. EU-domstolen fastslo nylig at foretak i gruppen har mottatt ulovlig statsstøtte fra Irland. Kommisjonen hadde beregnet fordelen til å være inntil 13 milliarder euro. Irland må kreve tilbakebetaling av den ulovlige støtte.
Klimasøksmål som aksjonsform
Klimaendringer gir felles utfordringer for menneskeheten, og de må møtes med tiltak fra alle. Derfor vil internasjonale avtaler mellom stater være viktige, særlig dersom avtalene konkretiserer hvordan utfordringene bør møtes. Slike avtaler kan dessuten gi rom for klimasøksmål som en aksjonsform. Her kan EU- og EØS-retten være til hjelp.
Et politi som bærer våpen, gir trygghet
Hva kan markedet fortelle oss om kriminalitetsutviklingen i Oslo?
Om EU-domstolens rolle
EU-domstolen er av og til kritisert for å være ‘aktivistisk’. Dette kan bygge på en for snever oppfatning av EU-domstolens rolle, men kan også skyldes uenighet om enkelte av dens avgjørelser.