Politisk retorikk og lederskap
Jeg syns ikke det passer seg, hverken når statsråder, medlemmer av presidentskapet i Stortinget eller byråder i Oslo fører en veldig polariserende retorikk på områder som er viktige, og som fra før splitter og skaper sår i befolkningen.
Publisert: 21. september 2019
I Vårt Land 14.9. skriver kommentator Håvard Nyhus om de mange som har reagert på Lan Marie Bergs utbrudd på valgkvelden, da hun sa at hun og MDG «elsker bomringen!».
Jeg er blant dem som har skrevet om dette, og Nyhus mener at min kritikk av Bergs utsagn er taktisk begrunnet: Det var ikke lurt av henne å si det, fordi det bare tjener motstanderne av bomringen.
Men jeg er egentlig opptatt av noe annet, nemlig politisk lederskap.
Når sakene er viktige nok, og når vedkommende politiker har oppnådd tillit til å inneha noen av våre fremste tillitsverv, bør han eller hun søke å være leder for alle – ikke bare for dem som har stemt på en. Dette er desto viktigere når sakene er ekstra betente.
Dette skal ikke hindre politikere i å ta i litt ekstra i en valgkamp. Men det bør være grenser, særlig når valgkampen er over.
Kort sagt: Jeg syns ikke det passer seg, hverken når statsråder, medlemmer av presidentskapet i Stortinget eller byråder i Oslo fører en veldig polariserende retorikk på områder som er viktige, og som fra før splitter og skaper sår i befolkningen.
Innlegget er på trykk i Vårt Land 18.9.19.