Demokrati og rettigheter

Hvem deler Facebook og Google våre personopplysninger med?

Etter Edward Snowdens avsløringer: Hvordan skal vi forsvare retten til vårt privatliv i det 21. århundre? Eirik Løkke i Aftenposten:

Eirik Løkke

Publisert: 13. oktober 2016

Den 5. juni 2013 publiserte The Guardian den første av mange artikler om National Security Agency (NSA) sitt globale overvåkingsregime, basert på opplysninger de fikk fra Edward Snowden. Selv om debatten i etterkant dreide seg om selve avsløringene, har enda mer handlet om Snowden som person: Er han en helt eller en forræder?

Denne problemstillingen har fått fornyet aktualitet med Oliver Stones kinoaktuelle storfilm. Ikke overraskende presenterer Stone et positivt bilde av den tidligere NSA-medarbeideren.

Det er gode grunner til å debattere Snowdens handlinger og motiver. Men enda viktigere er implikasjonene av avsløringene. Hvor går veien videre? Hvordan skal vi sikre privatlivet i et digitalt samfunn, der både offentlige og private aktører registrerer all din aktivitet på nettet?

Populærkulturen er ofte et godt barometer på hvilke politiske spørsmål som dominerer samtiden. Dave Eggers traff med bestselgeren The Circle (2013) tidsånden på en foruroligende måte.

I boken utforsker forfatteren de sosiale konsekvensene av digitaliseringen og beskriver et urovekkende scenario: I en ikke altfor fjern fremtid har selskapet «The Circle» kjøpt opp Google, Facebook og Twitter, for på den måten å kontrollere store deler av internett.

Gjennom hovedpersonen Mabelline får vi innblikk i et univers der den private sfære gradvis eroderes under dekke av de beste intensjoner.

Vi blir kontinuerlig betraktet og registrert

Det interessante med Dave Eggers’ imaginære univers er nettopp problematiseringen av gode intensjoner. For dersom man kan beskytte samfunnet mot terrorisme – og små barn mot å bli kidnappet – gjennom GPS-sporing, er ikke da svekkelsen av personvernet en liten pris å betale?

Og burde vi ikke forvente at alle politikere utstyres med videokamera på kroppen, slik at vi sikrer full transparens? Ville det ikke vært positivt om vi kunne katalogisere alle tekster, bilder og videoer som noen gang er publisert? Er det ikke egoistisk – kanskje til og med tyveri, som Mae får seg til å hevde i boken – å nekte andre tilgang til privatlivet ditt?

Det Eggers drøfter, er hvordan samfunnet påvirkes av at vi kontinuerlig blir betraktet og registrert. Hva skjer med oss, dersom offentlighetens lyskastere, i ulike former, er over oss til alle døgnets timer?

Skrekkscenarioet er at vi om få år våkner opp og befinner oss i noe som ligner det samfunnet Dave Eggers beskriver – der vi, gjennom de små skritts tyranni, har brakt oss i en situasjon der vi ikke kan unngå offentlighetens søkelys.

Faren ved monopolisering av informasjon

En forsmak på hvilke konsekvenser den økende makten til selskaper som Facebook kan ha, fikk vi da Facebook sensurerte et ikonisk bilde av en naken jente fra Vietnamkrigen.

Selv om selskapets sensur først og fremst skapte en diskusjon om ytringsfrihet, illustrerte den også faren ved monopolisering av informasjon. Dette er særlig viktig, fordi en av de viktigste lekkasjene fra Snowden, det såkalte PRISM-programmet, avslørte at kommersielle selskaper i all hemmelighet delte private data med NSA.

Mange vil si at Eggers’ dystopiske fremtidsvisjon er urealistisk, og de har forhåpentligvis rett. Men en forutsetning for å unngå at vi ender opp i «The Circle-samfunnet», er en mer omfattende debatt om hvordan digital teknologi utfordrer privatlivet.

Mangler kunnskap om hvordan Facebook bruker data

Selskaper som Google og Facebook har en forretningsmodell som er basert på behandling av personlige data. Det er langt fra uproblematisk. I dag vet vi lite om hvordan selskapene bruker våre personlige data og hvem de deler dataene med. Det siste trenger vi å vite mer om.

For all del, vi er helt avhengige av å kunne prosessere store datamengder (såkalt «Big Data»), dersom vi ønsker å lage bedre og sikrere tjenester. Det er heller ingenting galt med å tjene penger på å utvikle gode tjenester. Det å legge til rette for god konkurranse er utvilsomt viktig.

Men vi trenger en grundigere diskusjon om hvordan vi best kan regulere kjøp, salg og bruk av personlige data i kommersielle øyemed.

Uendelige muligheter til datakobling

Dette er viktig, fordi «Big Data» gjør det betydelig enklere å sammenstille opplysninger som hver for seg ikke nødvendigvis er krenkende for personvernet, men som, koblet sammen, kan fortelle svært mye om ditt privatliv.

For å bruke et gammelt eksempel fra Georg Apenes: Det er ikke det faktum at du kjøpte en pelskåpe eller det faktum at din kone var utenbys, som er problemet. Det er muligheten til å koble disse kjensgjerningene sammen som utgjør trusselen mot personvernet.

I det digitale samfunn er muligheten til å koble sammen slike opplysninger nærmest uendelige. På den positive siden kan slike analyser gi oss betydelig bedre tjenester, på den negative siden kan slike opplysninger være en trussel mot personvernet. Vi trenger å finne en riktig balanse.

Statens overvåkingsregime brer om seg

Samtidig som vi opplever et økende press fra kommersielle selskaper i spørsmål om privatliv, gjør terrortrusselen at vi også merker presset fra statlige aktører. Statens overvåkingsregime brer om seg.

På tross av Snowdens avsløringer, synes mange velgere å være villige til å gi myndighetene større overvåkingsfullmakter, også til å overvåke internett, dersom de tror at det kan beskytte samfunnet mot alvorlig kriminalitet.

Tidligere statsminister David Cameron mener at Snowden-avsløringene viser at problemet ikke er overvåkingen, men at politikerne ikke har lykkes med å forklare hvorfor denne type masseovervåking er nødvendig.

Drives frem av gode intensjoner

Det som gjør utviklingen særlig vanskelig, er at den drives frem av gode intensjoner, slik også David Cameron argumenterte. Men selv når formålet er aktverdig, bør vi være årvåkne.

Den amerikanske høyesterettsdommeren Louis Brandeis påpekte i 1928 at «historien burde lære oss å være mest årvåkne i å beskytte friheten når statens formål er godt. Mennesker født i frihet har en naturlig hang til å motstå overtredelsen av frihet i møte med ondskapsfulle herskere. Den største faren ligger i overtredelse av friheten begått av dedikerte, velmenende mennesker uten forståelse».

Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.

Bare spør Edward Snowden.

Innlegget var publisert i Aftenposten 10. oktober 2016.