SV: Halse lurer seg selv
Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina, skriver Bård Larsen i VG.
Publisert: 17. januar 2014
Av Bård Larsen, historiker i Civita.
Andreas Halse skal ha honnør for en fritenkende kronikk i VG (15.1). Den kalde krigen er definitivt over når en sentral SV-politiker kritiserer Kina for å være ”lite annet enn et kommunistisk despoti.” Halse mener at Høyre og Regjeringen bør skjerpe kritikken av menneskerettighetssituasjonen i Kina, samt møte Dalai Lama på ministernivå når han kommer til Oslo i mai, dersom Dalai Lama ønsker det. Jeg er enig. Litt av den kritikken burde Halse også ha rettet mot de rødgrønne, men det lar vi ligge nå.
Halse mener det er rimelig at diktaturapologeter ”får gjennomgå”. Her kunne Halse, i likhet med sine partifeller, være mer konkret på egne vegne: For eksempel at partifelle Hallgeir Langeland jublet for Cuba helt til han forlot Stortinget i fjor høst og gjentatte ganger lanserte Fidel Castro som Nobels fredsprisvinner. Bård Vegar Solhjell har heller ikke sagt noe konkret om hvilke SVere han mener har noe å svare for. Var det partileder Berit Ås? Furre? Ørnhøi? Theo Koritzinsky? Da sistnevnte var i debatt i Dagsavisen, frikjente han partiet. Mitt tips er at ”oppgjøret” vil komme i SV ganske uanstrengt, nå som museumsvokterne er på vei ut og fritenkere som Halse er inne.
Kanskje lurer Halse seg selv litt når han ikke skiller mellom realpolitisk posisjonering og ideologiske svermerier? Moralsk kan man sammenligne, men faktuelt søker den ene venner i materie og den andre i ånden. I søken etter realsosialismen lot SV seg blende av potemkinkulliser, mens enkelte på høyresiden ga blaffen i regimers beskaffenhet så lenge de var antikommunister.
Halse mener at ideen om synergi mellom økonomisk vekst og demokrati har fått seg en alvorlig knekk ved eksempelet Kina. Men husk at Kina frem til Deng Xiaopings økonomiske reformer var et folkemorderisk regime. Forskjellen på da og nå er altså betydelig, selv om vi sammen bør forstette og legge press på Kina i menneskerettighetsspørsmål. Da gjenstår det å håpe på at Halse er enig i at en mer statsstyrt økonomi ikke er veien å gå for Kina.
Innlegget er på trykk i VG 17.1.14.
Relatert
Arbeiderpartiets utenrikspolitikk skader norske interesser
Valg på Island kan skape usikkerhet om EØS-avtalen
EU og Saar-området
Saarland er del av europeisk historie, særlig ved konflikt mellom tyske og franske områder. I moderne tid har det vært forsøk på å ‘europeisere’ Saarland. Dette kan ses i sammenheng med utviklingen av EU-samarbeidet.
Fest sikkerhetsbeltene!
Peak menneskeheten
