Mangfold synes ikke alltid utenpå
Mangfoldet synes ikke alltid utenpå. Folk som er like utenpå, kan representere et stort mangfold.
Publisert: 22. mars 2021
Ane Breivik (V) stiller 17. mars noen spørsmål til Civita på bakgrunn av et innlegg jeg skrev om kjønn og mangfold i BT 15. mars. Ut fra spørsmålene Breivik stiller, kan det virke som at vi snakker forbi hverandre.
Et argument i kritikken av den tiltakende identitetspolitikken er at hvis kjønn eller andre egenskaper ved dem som snakker vektlegges for mye, fremfor innhold og argumenter, kan den offentlige debatten svekkes. Unødig polarisering forsterkes.
I mitt opprinnelige innlegg beskrev jeg det ubehaget som noen kan oppleve hvis de blir invitert ikke på grunn av kvalifikasjoner, men fordi de har et bestemt kjønn. Ønsker vi liberal, likeverdig og åpen debatt, er det uklokt å velge noen på grunn av kjønn.
I noen miljøer skjer det fortsatt, og det går mest utover kvinner.
Mange miljøer er bevisste på kjønnsbalanse, men ønsket om likestilling kan også dras for langt. For det er ikke nødvendigvis noe galt med et debattpanel som for eksempel består av bare menn, rullestolbrukere, folk med blå øyne eller kvinner, for den saks skyld.
Mangfoldet synes ikke alltid utenpå. Folk som er like utenpå, kan representere et stort mangfold.
Innlegget er publisert i Bergens Tidende 20.3.21.