Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Ideer

Liberal intoleranse

I kampen for å verne om det liberale bør vi passe oss for å utdefinere meningsmotstandere. Toleranse handler om å holde ut meninger vi misliker sterkt, skriver Lars Kolbeinstveit i Minerva.

Lars Kolbeinstveit

Publisert: 27. januar 2021

Zygmunt Bauman skrev om gartnerimpulsen, folks behov for å luke vekk meninger som ikke passer inn. Begrepet er ment som en advarsel mot oss selv, som vil det gode. Vi må passe oss for ikke å bli autoritære. Vanligvis brukes derimot begrepet av liberale i kritikk av dem som kjemper for utopier langt til venstre eller høyre i det politiske landskapet.

På et lanseringsmøte (21. januar) for antologien Ingen frihet uten ytringsfrihet, sa Lars H. Fr. Svendsen at når det gjelder vern av ytringsfrihet har noe forandret seg. Før måtte liberale beskyttes mot de konservative. I dag er det også motsatt, for eksempel for noen kristne og konservative stemmer.

Samtidig er det utvilsomt en del problematiske holdninger jo lenger ut fra sentrum vi kommer.

Personer ute i dette landskapet er gjerne monomane, sære og kranglete. Det er ikke akkurat egenskaper som er formålstjenlige for gode debatter. Men liberale som forsvarer en åpen ytringskultur har aldri ment at den offentlige samtalen er noe teselskap. Og det er ikke bare for oss som tror vi evner å drøfte ting nyansert og såkalt faktabasert ytringsfriheten gjelder.

I kampen for å verne om det liberale bør vi passe oss for å utdefinere og luke ut. Det er mer konstruktivt å ufortørnet fortsatt diskutere sak. Toleranse handler om å holde ut meninger vi misliker sterkt. Diskusjoner med ytterliggående lykkes ikke alltid så godt, men det er ofte mer konstruktivt enn å utdefinere flere for «å forsvare det liberale demokratiet i en urolig tid med fremvekst av det autoritære».

Våre motstanderes ytringsfrihet glemmes lettere i takt med hvor engasjert vi er mot noe. Ihuga antirasister er mer villige til å begrense ytringsfriheten. Det er ikke overraskende at noen av Trumps sterkeste kritikere støttet at han ble kastet ut av Twitter. Leder for Ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, appellerte på nevnte lanseringsmøte til nøkternhet i diskusjonen om Trump og Twitter. Hun tror merking av de farligste twittermeldingene er bedre, og begrunnet en ytringsfrihetsvennlig linje med at «vi trenger de faktiske utsagnene for å kunne ha de beste analysene og diskusjonene». Sylo Taraku nevner i antologiens essay, Ytringsfrihet for ekstremister, Flemming Roses påpekning av at «Mellom ord og handling står et menneske med bevissthet og en evne til å vurdere hva som er riktig og galt».

Utdefinering bør reserveres til det mest ekstreme. Samtidig har de sære som jeg her forsvarer en tendens til å bruke offerkortet, og hevde seg utdefinert når de får helt legitim kritikk. De drøyeste av dem bagatelliserer angrep på liberale verdier. Av og til er det likevel forståelig at offerkortet brukes. Meningsmotstandere i det liberale og mer etablerte sentrum vil ikke diskutere sak, men forsøker å utdefinere på bakgrunn av alt fra hvem du er, til hvor du har publisert. Slik svekkes åpne og frie ytringsrom. Det svekker muligheten til at vi klarer å diskutere i et uenighetsfellesskap.

Innlegget var publisert i Minerva 25. januar 2021.

Ingen frihet uten ytringsfrihet

Publisert: 18. november 2022
Toleranse Ytringsfrihet
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

dommer
Lars Peder Nordbakken

Samfunnskontrakten trenger ingen overdommer

Når samfunnskontrakten brister, angripes både den sosiale og institusjonelle tilliten på verst tenkelig vis – fra innsiden. 
IdeerLiberalisme
norsk flagg
Mathilde Fasting

Hvem bygget det norske demokratiet, sa du?

Mathilde Fasting svarer Magnus Marsdal.
DemokratiDemokrati og rettigheter
rowling harry potter
Eirik Løkke

Et forsvar for J.K. Rowling

Det er ikke spesielt vanskelig å forstå norske mediers beundring av Megan Phelps-Ropers podkast om forfatteren.
BioteknologiYtringsfrihet
suppe
Bård Larsen

Tynn suppe fra Erstad

Selv om Vårt Lands kommentator ønsker å tro det, er det neppe en ondsinnet svertekampanje fra Høyre som gjør at Jonas Gahr Støre ikke lykkes med å løfte Arbeiderpartiet.
Norsk politikkSosialisme og sosialdemokrati
Skjalg Stokke Hougen

Kina er en dårlig handelspartner

Kinas bruk av sanksjoner mot vestlige selskaper og stater gir grunn til årvåkenhet. Likevel er det vanskelig, om ikke umulig, å koble seg av den kinesiske økonomien.
Totalitære og autoritære regimerHandelØkonomiGlobalisering
forsvar helikopter
Eirik Løkke

Når skal vi begynne å prioritere det viktigste først?

Om det blir en reell styrking av Forsvaret vil koke ned til et spørsmål om hvorvidt det er mulig å bevilge mindre penger til andre sektorer. 
ForsvarspolitikkOffentlige utgifterØkonomiForsvar og sikkerhet

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo