Frokostmøte 28/2: Personvern og effektiv bekjempelse av terror

Publisert: 28. februar 2007

Personvernet blir ofte en lettvekter i vurderingen av hvordan man mest effektivt kan bekjempe terror. Folk flest er faktisk ikke særlig opptatt av hvordan opplysninger om dem lagres og brukes, og for bedrifter blir personvern gjerne et irritasjonsmoment – et hensyn man kommer på helt til slutt når alt annet er vurdert, sa Lee Bygrave, dr. juris og en av Europas fremste eksperter på området personvern, i sitt innlegg på Civitas frokostmøte.

Møtet, som samlet over hundre mennesker på Cafè Christiania, var arena for en prinsipiell debatt om personvernet i møtet med terrortrusselen. Sentralt stod spørsmålet om hvordan vi bekjemper terrorisme på rettsstatens premisser.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch fulgte opp med en kraftig advarsel mot å bruke krigsretorikk i kampen mot terror: – Terrorisme, uansett formål er kriminalitet. Terrorbekjempelse må derfor være legitimert juridisk, sa han og la til at motstridende interesser må balanseres bedre i terrorbekjempelsen og at personvernet bør få en sterkere stilling. Busch understreket at det bør være et viktig prinsipp at straff og kriminalisering begrenses så mye som mulig. Han advarte sterkt mot et «føre var» – prinsipp i lovgivningen, men understreket samtidig at han på ingen måte undervurderer terrortrusselen.

Venstres leder Olaf Thommessen fulgte opp advarselen mot en gradvis uthuling av personvernet i terrorens tid. Vi tar hele tiden må skritt i retning av mindre frihet. I bekjempelsen av terror har vi en skummel tendens til å bruke snurpenot der vi burde bruke harpun, sa Olaf Thommessen, nestleder i Venstre og understreket at personvern er et sentralt tema for et liberalt parti som Venstre.

Og hva med virkemidlene i kampen mot terror når trusselen avtar? Michael Tetzschner, leder i Oslo Høyre, trakk paralleller til skattepolitikken: Når man først har blitt vant til et visst skattenivå er det omtrent umulig å få skattene ned. Jeg tror det samme vil gjelde for virkemidlene vi tar i bruk mot terror, sa han. Tetzschner foreslo videre blant annet at nye lover til bruk i terrorbekjempelse skal ”utløpe på tid”, slik at Stortinget tvinges til å ta stilling til lovenes relevans etter at det er gått noen år.

– Vi kan være glade for at vi har deg som riksadvokat. For hvilket annet land i verden har vel en riksadvokat som den tydeligste stemmen for liberale verdier som personvern, sa Tetzschner henvendt til Busch. Riksadvokaten er jo gjerne den som vil kaste folk i fengsel og må holdes i tømme av politikere, fortsatte Tetzschner. – Det er grunn til å spørre om hvorfor innførte metoder i kampen mot terror ikke utnyttes før det kommer krav om ytterligere metoder som innskrenker borgernes frihet, sa han.

Innleggene utløste interessant debatt med de mange fremmøtte. Her deltok også Datatilsynets Georg Apenes som etterlyste mer av denne type debatter om personvernets stilling. – Denne type debatter foregår internt i partiene men dessverre ikke mellom partiene, sa han. Dermed rundet han av debatten ved å komme tilbake til et sentralt poeng i Bygraves innledning, nemlig at det er liten politisk interesse for personvern i Norge fordi det er et tema hvor ingen av partiene føler et spesielt eierskap i forhold til andre partier.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch henviste under møtet til ti konklusjoner for utfordringene med terror i Europa og kampen mot kriminalitet fra 9th Eurojustice Conference. De ti punktene kan leses her.