Forsvarspolitikk

Forsvaret: Utredning først – politikk etterpå

Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene, skriver Nils Holme i Dagens Næringsliv.

Nils Holme

Publisert: 17. oktober 2014

Av Nils Holme, prosjektleder i Civita

Per M. Norheim-Martinsen, Magnus Håkenstad og Olav Bogen er i DN 11. oktober kritiske til forsvarsminister Ine Eriksen Søreides oppdrag til forsvarssjefen om utarbeidelse av et fagmilitært råd.

De hevder at forsvarets betydelige strukturelle ubalanse ikke løses ved budsjettet for 2015, og at forsvarspolitikken således er «business as usual». Det første kan vi være enige om, men oppdraget til forsvarssjefen peker ikke mot en forlengelse av fortiden.

Det pålegger ham tvert imot å gå bredt og radikalt til verks, og gi et faglig råd om forsvarets innretning, upåvirket av politiske detaljføringer. Budsjettrammen er gitt på det nivå det i dag er tverrpolitisk grunnlag for, med åpning for å begrunne økninger. Rådet skal være grunnlag for en ny langtidsplan, og det er på dette stadiet i prosessen at politiske avklaringer vil kommer inn.

Norheim-Martinsen, Håkenstad og Bogen mener at regjeringen, dersom den mente alvor, ville nedsatt et bredt forsvarspolitisk utvalg for å sikre tverrpolitisk forankring for kursendringer. Dette lyder besnærende, men erfaringen fra de seneste utvalgene er ikke overbevisende. Prosessen sikret ikke forankring, partiene fulgte ikke opp det deres representanter i utvalget gikk inn for. Arbeidet i utvalgene ble politisert på et for tidlig tidspunkt, med det resultat at innstillingene ikke var militærfaglig konsistente og planene uten samsvar mellom kostnader og forutsatte bevilgninger. Eriksen Søreides opplegg er noe nytt og vel verd forsøket. Så får det vise seg om politikerne tåler å få den faglige virkeligheten for øynene.

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 17.10.14.

Se også:

Relatert

Kristin Clemet

– Handlingsregelens fedre tenkte ikke på krig

En passende støtte til Ukraina fra Norge kan være 300 milliarder kroner. Direkte fra Oljefondet.

InternasjonaltForsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Bård Larsen

Norge må gjøre mer for Ukraina

Ukrainske soldater kjemper under umenneskelige forhold. Norge har ressursene til å gi betydelig mer støtte.

Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet

Jan Erik Grindheim

Bit of blue sky thinking on Nato’s common defence

Jan Erik Grindheim i Financial Times.

ForsvarspolitikkInternasjonale institusjonerForsvar og sikkerhet

Per Christiansen

Franske atomvåpen og EU

BREV nr. 37

Krig i Europa og politiske endringer i USA gjør det nødvendig for europeiske stater i NATO å ta et større ansvar for egen sikkerhet. Franske atomvåpen kan da komme til å spille en rolle, men noen lett oppgave er det neppe.

Forsvar og sikkerhetEU og EØS

Skjalg Stokke Hougen

Hvorfor Ukrainas offensiv gir mening

Det er usikkert hva den ukrainske offensiven på russisk territorium vil resultere i, men det gir uansett et signal til Vesten om at motstand nytter.

InternasjonaltForsvar og sikkerhet

Skjalg Stokke Hougen

Overvurderer vi Russland?

Ukrainske styrker har rykket inn i den russiske regionen Kursk. Det gir hodebry for den russiske hæren som presses hardt av egen ledelse, og det viser Vesten hva Ukraina er kapable til.

InternasjonaltForsvar og sikkerhet