Er det grenser for EU?

Publisert: 6. mars 2007

EU omfatter nå 27 land. Bulgaria og Romania er blitt medlem, og det pågår en debatt om hvorvidt Tyrkia bør bli med. Det reiser nye spørsmål om hva EU skal være og for hvem. Hvordan påvirker utvidelsene utviklingen i EU og det europeiske samarbeidet? Og hva med Tyrkia? Dette var temaet for utenriksminister Jonas Gahr Støre på Civitas frokostmøte.

Et hvilket som helst skihopp i Sapporo er mer interessant for norske medier enn hva som skjer i Europa, kommenterte en lite optimistisk Olav Gran Olsson fra NRK og etterlyste mer debatt og interesse for Europas utvikling. Uansett norske mediers sjåvinisme og overdrevne interesse for skihopp, var det ingenting å si på interessen for å høre utenriksminister Jonas Gahr Støre tale om Europas utfordringer. Over 150 Europa-interesserte mennesker deltok på Civitas frokostmøte.

Støre berømmet Civita for å sette Europa på dagsorden og innledet med en rask gjennomgang av EUs historiske utvikling siden Romatraktaten ble underskrevet for 50 år siden.

– Fordypning av samarbeidet mellom medlemslandene var lenge det helt sentrale. Opprettelsen av det indre markedet og Maastricht-traktaten var resultater av et sterkt ønske om fordypning, sa Støre. – Nå ser vi at prosjektet er endret. I løpet av kort tid har EU fått 12 nye medlemsland. Med de to siste, Bulgaria og Romania, teller EU nå 27 land. EUs prosjekt er nå først og fremst utvidelse og ikke fordypning for de få.

Støre la vekt på utfordringene ved de nye medlemslandene som på ingen måte utgjør en homogen gruppe. De nye medlemmene bidrar til å endre EU i retning av en ny type bilateralisme internt mener Støre. – Vi ser nye konstellasjoner av land og det er interessant å se hvordan de tidligere EU15 forholder seg til de nye tolv medlemslandene, sa han. Støre understreket at fordypning av samarbeidet er vanskeligere nå, og at EU ikke må ses på som et statsdannelsesprosjekt eller et ”alternativ” til USA, slik noen ønsker.

Selv om medlemskap ikke er et tema må vi forholde oss til et nytt EU. – Norge er integrert men på utsiden. Vi er i en særstilling og har ingen vi kan sammenligne oss med. Kanskje vi kan lære av hvordan Canada forholder seg til USA? spurte Støre og la til at Norge må gjøre seg relevant og interessant og at dette er en av flere grunner til Norges aktive engasjement i bl.a. Midtøsten.

Samarbeidet i Europa reiser viktige spørsmål. Integrasjonen av Balkan er sentral. – Hvor går Serbia? Sklir det ut i en nostalgisk nasjonalistisk bakevje eller tar det del i det europeiske samarbeidet? Og hva med Tyrkia? Hvem er jeg til å mene noe om et så stort spørsmål som tyrkisk medlemskap, sa Støre og la til at en naturlig følge av EUs strategi de siste årene vil være ytterligere utvidelse som også inkluderer Tyrkia.

I den etterfølgende debatten ble det fremhevet at det ikke behøver å være en konflikt mellom fordypning av samarbeidet i EU og fortsatt utvidelse. Støre var enig i at hyppige møter mellom statsleder over tid også representerer en viktig grad av fordypning, men at prosjektet man har valgt primært handler om utvidelse.

Nils Morten Udgaard fra Aftenposten nevnte at Europa aldri har opplevd et større verdifelleskap enn det vi har i dag med de 27 medlemslandene. Et samarbeid tuftet på sentrale verdier som rettsstat og demokrati. Et tyrkisk medlemskap vil sette dette verdifelleskapet på prøve og tvinge frem spørsmål om hva man vil med EU fremover, sa han.

Nei til EUs leder Heming Olaussen påpekte svakheter ved dagens EU: – Kritiske faktorer er demokrati og legitimitet. Det er et faktum at befolkningene i flere EU-land har stemt nei til ytterligere fordypning i form av en EU-grunnlov. Da er det skremmende at Barosso tar til orde for å avskaffe folkeavstemninger, sa Olaussen. Støre mente han kunne berolige Olaussen med at ingen andre enn Barosso ønsker å avskaffe folkeavstemninger.

På spørsmål om hvordan Norge vil markere 50års jubileet for Romatraktaten svarte Støre kort at Norge vil sende blomster.