Dørum tar feil om menneskerettighetene

Marius Emberland, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo presenterte tema for sin kommende bok på et lunsjseminar hos CIVITA 3. mai.


Hva er menneskerettighetene egentlig til for?” spurte Emberland forsamlingen som hovedsakelig bestod av politiske rådgivere fra hele det politiske spekteret av partier i tillegg til studenter og andre samfunnsinteresserte seminardeltagere. Hans utgangspunkt var tendensen i samfunnet til å påberope seg menneskerettighetene i stadig større omfang og ofte på feilaktig grunnlag.


Emberland tok til orde for mer presis bruk av menneskerettighetsbegrepet. Menneskerettighetene er rettigheter som skal beskytte privatpersoner mot det offentlige. De gjelder med andre ord utelukkende i forholdet mellom offentlige myndigheter og privatpersoner, mener Emberland.


 ”Derfor blir det så galt når justisministeren i en tv-debatt om forslaget til utvidet adgang til romavlytting sier at dette er nødvendig av hensyn til befolkningens menneskerettigheter”. ”Vi må ikke forvrenge menneskerettighetsretorikken til å la den omfatte noe det ikke er grunnlag for” sa han og la til at det faktisk tvert om er terroristene og forbryterne som kan påberope seg menneskerettighetene. ”Menneskerettighetene skal beskytte de upopulære – eller drittsekkene” i samfunnet som forhåpentlig er i mindretall” sa han.


Menneskerettighetene er grunnleggende liberale idèer som regulerer forholdet mellom den offentlige- og den private sfære. I Norge er menneskerettighetene gjort til norsk lov med menneskerettighetsloven av 1999. I tillegg innehar Grunnloven viktige bestemmelser om menneskerettighetene, som paragraf 100 om ytringsfrihet og paragraf 105 om eiendomsretten. Emberland viste til at nestoren i norsk rettsvitenskap, Johs Andenæs, har preget synet på menneskerettighetene i Norge, ikke minst gjennom sin lærebok for alle jusstudenter gjennom nærmere 60 år (”Statsforfatningen i Norge”). Ifølge Emberland var ikke Andenæs spesielt opptatt av menneskerettigheter, med unntak av de nevnte bestemmelsene i grunnloven. Andenæs la til grunn at menneskerettigheter ikke var problematisk i Norge.


 Denne tankegangen er senere fulgt opp av sentrale menneskerettighetsjurister som Torkel Opsahl og Asbjørn Eide som har ment at menneskerettigheter primært er en sak for de fattige og undertrykte i land vi ikke sammenligner oss med. Dette har, mener Emberland, ført til et altfor snevert syn på menneskerettighetene i Norge. ”Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for å påberope seg menneskerettighetene at det er synd på en. Menneskerettighetene har også en funksjon i et vanlig velfungerende samfunn” sa han.


 Marius Emberland er knyttet til CIVITA som forfatter av en bok om menneskerettighetenes liberale idègrunnlag og behovet for utvidet tolkning i Norge. Boken utgis av CIVITA 1. mars 2006, se «konferanser». 


Støtt Civita

Civita er en liberal tankesmie som gjennom sitt arbeid skal bidra til økt forståelse og oppslutning om de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, det sivile samfunn og styrket personlig ansvar. Civita er en ideell virksomhet. Vårt arbeid består av debattmøter, seminarer, publikasjoner, skolering og viktige innspill i samfunnsdebatten. Dette er gjort mulig ved hjelp av støtte fra private.

Ditt bidrag vil bidra til at Civita kan fortsette det viktige arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

GI DITT BIDRAG HER »