Norge har det klart største antallet folkevalgte i forhold til folketallet blant de skandinaviske landene. Kan færre politikere styrke demokratiet, spør Marius Doksheim i Aftenposten. Doksheim er prosjektmedarbeider i Civita.
Tall Civita har innhentet, viser at nordmenn den 10. september velger 12 000 politikere inn i kommune- og fylkesstyrer her i Norge. Sverige, med nesten det dobbelte antallet innbyggere, har omkring 15 000, mens Danmark bare har 5000 folkevalgte politikere. Dette betyr at mens Danmark har én politiker pr. 1000 innbyggere, har Norge nesten tre.
Noen vil nok mene at kvaliteten på demokratiet øker med antallet politikere. Jeg vil imidlertid argumentere for at det heller kan være et hinder for et effektivt demokrati. Spesielt kan det være en del av begrunnelsen for hvorfor våre naboland oppnår høyere valgdeltagelse enn vi gjør.
Viktig deltagelse
Det høye antallet folkevalgte har selvfølgelig sine positive sider. Befolkningens politiske deltagelse er den viktigste bestanddel i et demokrati. Den beste metoden for å få folket interessert i landets skjebne, er å la dem få ta del i landets styre. Det viktigste uttrykk for dette er deltagelse i valg.
Mindre viktig, men slett ikke ubetydelig, er deltagelse i styrer og råd. Ved å ha et høyt antall kommune- og fylkesstyrepolitikere, vil mange få nyttig erfaring og god innsikt, og landets ledende politikere vil bli bedre, ved at de har erfaring fra styring av mindre enheter.
Men det er rett og slett ikke nødvendig at alle bidrar i alle avgjørelser, det er nettopp derfor vi har et representativt demokrati. Ved å velge våre stedfortredere reduserer vi kostnadene ved å ta beslutninger. Jo flere som er med på å ta en beslutning, desto vanskeligere er det å bli enige, og desto lenger unna den ideelle løsningen for hver enkelt kommer vi.
Svakere mandat
Jo flere politikere, desto svakere mandat vil den siste valgte ha, siden færre velgere har gitt sin stemme til denne kandidaten. Allikevel må særinteressene til de mindre populære kandidatene prioriteres for å oppnå flertall. Muligens vil dette hindre et helhetlig syn og hemme tilliten til politikerne.
Det høye antallet politikere i Norge skyldes selvfølgelig det store antallet kommuner vi har. Sverige har 290, og Danmark har 275. I Norge har vi hele 431 kommuner.
Mindre innflytelse
Det er da lett å forstå at antallet politikere pr. innbygger må bli høyere. Norge har et noe annet bosettingsmønster enn Sverige, og i alle fall Danmark, og dette kan forklare noe av forskjellene. Men siden tomme kvadrat-
kilometer med lyng og mose i liten grad trenger representasjon, betyr dette at
hvert kommunestyre og hver politiker behandler mindre viktige saker og har mindre innflytelse enn deres kolleger i nabo-
landene.
Det høyere antallet politikere i Norge trenger derfor ikke å være positivt for demokratiet. Snarere kan det gi det utslag som Frps listetopp i Øvre Eiker ga uttrykk for på Facebook 20. juni, da han var `fucking bored in the kommunestyre`. Og ikke bare politikerne selv kjeder seg, også folket er lite interessert: ved forrige fylkes- og kommunestyrevalg var valgdeltagelsen på rekordlave 59 prosent.
Dersom hver politiker får et styrket mandat, styrket ansvar og større innflytelse, kan vi kanskje håpe på et styrket demokrati og økt tillit til våre politikere.
©Aftenposten
Relatert
Den illiberale skråplanseffekten
Det liberale og kulturkrigen
Det er ingen tilfeldighet at mediene og akademia er blitt favoritt-skyteskiver for demagogene
Kva er ein realistisk sikkerheitspolitikk?
Rødts farlige og uansvarlige isolasjonisme
