Demokrati og rettigheter

Amerikansk debatt om kvotering

Publisert: 24. mai 2005

Ward Connerly vokste opp i sørstatene i USA i 1950-årene og vet godt hva rasisme er. Connerly har franske, afrikanske, irske og indianske aner. I USA er han offisielt stemplet som svart, eller ”african-american” som det heter i dag. Connerly stiftet American Civil Rights Institute i 1997, den ledende drivkraft i USA mot kvoteringsordninger.

Organisasjonens mål er å opplyse befolkningen om behovet for å slutte med enhver form for særbehandling basert på kjønn, etnisk tilhørighet eller seksuell legning. ”Du er ikke fri som individ hvis myndighetene primært behandler deg som medlem av en gruppe” sier Connerly.

«KVOTERING ER RASISME»

Selv traff jeg ham på en konferanse nylig i regi av Young Americas Foundation hvor han høstet stor applaus for sin oppfordring om å boikotte alle offentlige skjemaer ved å krysse av feil i alle offentlige skjema hvor det spørres etter rasetilhørighet. Ganske spesielt for en nordmann, godt vant med vår hjemlige kvoteringsdebatt, å høre en svart amerikaner beskrive kvotering på bakgrunn av rase som regelrett rasisme og at sivil ulydighet mot denne type forskjellsbehandling er i tråd med grunnlovens ånd.

De amerikanske kvoteringsreglene – Affirmative action – ble innført av President Johnson i 1965. Målet var å gjøre noe mer, noe aktivt, enn bare å forby diskriminering. Det var da det gikk galt mener Connerly, uten å tillegge Johnson annet enn gode hensikter. Connerly har imidlertid langt større sans for Johnsons forgjenger, John F. Kennedy som i 1963 uttalte: ”Race has no place in American life or law.”

SLUTT PÅ KVOTERING I CALIFORNIA

Nylig gikk Connerly av etter å ha sittet 12 år i styret for University of California. Som styremedlem fikk han stor oppmerksomhet for sitt arbeid for å fjerne alle opptaksregler til universitetet basert på rase eller kjønn. ”Da jeg var student og jeg så en annen svart student på campus så visste jeg at han hadde jobbet like hardt som meg for i det hele tatt å ha kommet så langt. Når man ser svarte studenter på universiteter i dag så tar man for gitt at de er kvotert inn på grunnlag av rase. Kvotering gir slik sett grunnlag for rasisme, stikk i strid med den gode hensikten”, sier han, og legger til: ”Ved å forskjellsbehandle på bakgrunn av rase sier man samtidig at noen er mindre egnet til å studere utelukkende(!) på bakgrunn av hudfarge og at de trenger særbehandling.” Et hovedpoeng for Connerly er det å formidle at kvotering er i direkte strid med med Borgerrettighetsloven fra 1964 (Civil Rights Act).

SCREW YOU!

Connerly har måttet tåle mye kritikk og har blitt betegnet som en Onkel Tom og agent for ytterste høyre fløy i amerikansk politikk. Dette avviser ham uten å legge skjul på at det republikanske partiet står ham nærmest fordi partiet i større grad enn andre er opptatt av individuell frihet. Hans erfaring med Bill Clinton var heller ikke slik at han noen gang vurderte å stemme på ham. I et møte i Det hvite hus ga president Clinton ham plutselig kompliment for slipset. Det synes han var hyggelig inntil han et år sener i møte med Clintons rådgiver Staphanoupolos fikk vite at Clintons uttrykk: ”by the way, I like your tie” egentlig betød ”Screw you”. Det var ifølge Stephanoupolos presidentens signal til rådgiverne om at han mislikte den han snakket med.

Connerlys arbeid mot kvotering videreføres over hele landet og inspirerer en debatt om hvorvidt politikkens oppgave bør begrenses til å behandle alle likt og gi alle muligheter, fremfor aktive tiltak (for å vise at man gjør noe) med utilsiktede følger.

Dag Ekelberg