Demokrati og rettigheter

15 år siden massakren i Beijing

Publisert: 24. juni 2004

4. juni 1989 beordret Kinas daværende sterke mann, Deng Xiaoping, Den Himmelske Freds Plass i Beijing ryddet for demonstranter. Fortsatt er det uklart hvor mange hundrede eller tusener som ble drept av Folkets frigjøringshær, men ideene bak folkeopprøret lever.

15 år siden massakren i Beijing

Det hele startet i det små da kommunistpartiets tidligere generalsekretær Hu Yaobang døde i april 1989. Hu var anerkjent som en av de mer reformvennlige i partiet og tradisjonen tro begynte sympatisører av Hu å legge ned blomster ved helte-monumentet på den store plassen midt i hovedstaden. Men det stoppet ikke med blomster.
 
I slutten av april tok stadig flere mennesker føttene i bruk for å fremme krav om et mer demokratisk Kina. Studentene tok initiativet og en hel verden ble oppmerksom på at et ”studentopprør” var på gang i Beijing. Kommunistpartiets elite reagerte med uro og vantro på hva som skjedde, men var i de første dager etter Hus død vitne til noe som bare var begynnelsen på et forestående mareritt for eneherskerne.

Som Aftenpostens korrespondent i Kina fulgte jeg utviklingen i Beijing fra dag til dag. Opprøret blant studentene fikk i løpet av noen få uker bred folkelig støtte. Ikke bare i Beijing, men i en rekke av Kinas byer tok folket til gatene med krav om demokrati. Studentenes initiativ utviklet seg til et folkeopprør: Bedrifter, kontorer og restauranter ble stengt, de ansatte sluttet seg til studentene i en allianse som skulle komme til å true Kommunistpartiet.

Okkupasjonen av den Himmelske Freds Plass innebar et betydelig tap av ansikt for Kommunistpartiet. Ledet av den vevre, men likevel så sterke Chai Ling, appellerte folkemassen om kamp mot korrupsjonen og innføring av demokratiske rettigheter. Kommunistpartiets enerett til å styre landet ble avvist, et krav som det fortsatt et forbudt å fremme. For i Folkerepublikkens grunnlov er det nedfelt at Kommunistpartiet har eneretten til å styre.

17. mai 1989 – en dato som er lett å huske for en nordmann – var jeg vitne til at millioner marsjerte gjennom Beijings gater med høylytte rop og bannere om sivile rettigheter vi her til lands tar som selvsagte. Regimet svarte med å innføre unntakstilstand og lederne for folkeopprøret spurte seg om hva som ville bli det neste mottiltak fra Deng Xiaopings side.

Svaret vet vi i dag. Massakren i Beijing stjal livet til utallige modige innbyggere av Midtens Rike, men satte også Folkerepublikkens utvikling år tilbake.

I dag er Kina igjen inne i en imponerende utvikling. Den økonomiske vekst er formidabel og velstanden når stadig nye grupper. Likevel, forskjellen mellom fattig og rik har i seg kimen til ny uro og korrupsjonen florerer. 
 
Opposisjonen utgjør i dag ikke noen direkte trussel mot regimet, men de liberale ideer lever fortsatt. Kinas åpne dør mot omverdenen innebærer en flyt av informasjon av ideer og tanker som pånytt kan true regimets vilje til kontroll. Hvordan vil Kommunistpartiet denne gang møte utfordringen?

2. juni melder nyhetsbyråene i Kina at regimet har stengt en rekke internett-kafeer, nok en gang med den begrunnelse at landets innbyggere må beskyttes mot uheldig utenlandsk påvirkning. Alene det å stenge noen kafeer, vil imidlertid ikke være tilstrekkelig for å stanse utvekslingen og tilgangen på informasjon.

Vi vet i dag ikke hva som blir makthaverens neste trekk, men dagens maktelite vil neppe en gang til beordre Folkets frigjøringshær til å rydde opp.

Terje Svabø
Daglig leder, Civita