"På Civita og Skaperkrafts siste frokostmøte, der vi stilte spørsmål om hvorvidt fastleger fortsatt bør kunne ha muligheten til å reservere seg mot å henvise til abort, ble også aktiv dødshjelp et tema", skriver Kristin Clemet i sitt blogginnlegg.

"Abortloven er etisk veldig problematisk, men nødvendig. Å innrømme dette, gjør det nemlig mye lettere å unngå det berømte skråplanet: Selv om vi har fattet en etisk problematisk beslutning (som f. eks. å tillate selvbestemt abort til 12.uke), behøver vi ikke å fatte nok en etisk problematisk beslutning (som f.eks. å tillate enda senere aborter)," skriver Kristin Clemet.

Hvordan skal man karakterisere det restriktive synet i gen- og bioteknologispørsmål? Er det konservativt eller liberalt? "Slik mange i Venstre og de fleste liberalister formulerer seg, er det liberale å tillate senaborter og ulike måter å få barn på. Selv oppfatter jeg meg som verdiliberal. Jeg har derfor spurt meg selv: Er jeg likevel ikke liberal, siden jeg har et mer restriktivt syn i mange gen- og bioteknologiske spørsmål?," skriver Kristin Clemet.

"Lærerressursene måles ikke etter antallet lærere - men etter antall lærere i forhold til antall elever. Da jeg var utdanningsminister var det ingen i Ap eller SV som var i tvil om det - snarere tvert imot. Dette var omtrent det eneste opposisjonen var opptatt av den gangen. Og som Handal riktig påpekte: Lærertettheten i dag er - helt i strid med hva de rødgrønne sa i opposisjon - den samme som da de overtok," skriver Kristin Clemet.

Kristin Clemet blogger: "Ifølge Andersen representerer Listhaug et "demokratisk problem". Bakgrunnen er at Listhaug er ansatt i First House. Etter min mening er det helt uhørt at en stortingspresident uttrykker denne formen for mistillit til en stortingsrepresentant. Stortingsrepresentanter er valgt av oss, folket. Hvem vi velger har stortingspresidenten ingenting med."

"Mye av det Civita tilbyr, er blitt veldig populært. Jeg tror det blant annet har sammenheng med at Civita - i motsetning til de politiske partiene - ikke er det Huitfeldt tror. Partiene må ofte være "propagandasentraler" - det ligger i sakens natur. En tankesmie, derimot, kan tillate seg å tenke litt mer fritt, litt mer langsiktig, litt mer prinsipielt. Det setter mange pris på," skriver Kristin Clemet etter gårsdagens debatt med kulturministeren.

Vil det skje en regruppering på venstresiden i norsk politikk? Og hva blir utfallet av konkurransen mellom SV og Rødt? Les Kristin Clemets blogginnlegg her.

"Også de nye seierherrenes liv er beretningen om liv i forandring, om høy sosial mobilitet og en formidabel velstands- og velferdsvekst. Livssjansene for oss alle har økt, bl.a. fordi de og vi har vandret og søkt nye muligheter på nye steder. Hvor parallelle disse historiene er, får man et inntrykk av når man leser avisenes reportasjer om innflytterne fra dengang og sammenligner med dagens reportasjer om innvandrerne," skriver Kristin Clemet og viser til Aftenposten i oktober 1973.

"Det er, grunnleggende sett, fint at politiske partier forsøker å stjele hverandres klær. Det betyr bare at de som blir forsøkt frastjålet sine klær, har lyktes med sin politikk: Den har blitt populær, den har blitt allemannseie, og den er blitt nødvendig for å lykkes," skriver Kristin Clemet om Stoltenbergs nye skolepolitikk: "Statsministerens nye giv i skolepolitikken innebærer altså at han nå, i 2012, foreslår å gjennomføre noe som ble vedtatt i 2004."

Kristin Clemet svarer igjen Jon Hustad om innvandring: "Mye av det Hustad og jeg diskuterer, er basert på "innvandringsregnskap" som, for eksempel i SSBs tilfelle, har et hederlig formål, men som er svært vanskelige å gjennomføre. Enhver som tar seg bryet med å diskutere med SSB selv, vil oppdage at det ikke er skråsikkerhet, men ydmykhet som preger slike forutsigelser om fremtiden."

"Jeg har mange innvendinger mot Jon Hustads regnestykker. Den viktigste forskjellen på han og meg er nok likevel at han har bestemt seg for å lete etter problemene, siden han mener at "Norge går i feil retning" - mens jeg ser lyspunktene og er optimist," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Av og til står begrepene vi bruker i innvandringsdebatten, i veien for en nøktern vurdering av hvordan integreringen går. I en artikkel som ble lagt ut på VG Nett torsdag, får vi et eksempel på hvor viktig det er å ha dette generelle bildet i bakhodet når vi skal vurdere innvandrere og etterkommeres resultater," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Det arbeidet FrP nå gjør for å revidere sin egen økonomiske politikk og, slik de selv ser det, "avsløre mytene rundt ansvarlig pengebruk", vil både føre til mer og mer reell debatt - og til at det blir lettere for de borgerlige partiene å bli enige, den dagen de eventuelt skal forhandle om en ny regjerings politikk." Les hele innlegget på Kristin Clemets blogg.

Kristin Clemet svarer på Torbjørn Røe Isaksens forslag til ny Høyre-politikk: "Et parti som skårer 25 - 30 prosent på meningsmålingene har ikke et imageproblem. Høyre trenger ikke å skifte politikk for å få "arbeidsfolk" til å stemme på partiet, for arbeidsfolk stemmer allerede på partiet. Derfor bør Høyre hverken blindt kopiere sine gamle forslag eller kopiere Arbeiderpartiets politikk - men finne frem til en fremtidsrettet poltikk som best mulig kan bidra til å fornye den norske modellen, slippe flere til på arbeidsmarkedet og skape et moderne, trygt og fleksibelt arbeidsliv - tilpasset behovene i samfunnet og menneskers liv."

"Den politiske debattens kjerne er ikke, slik statsministeren later som, om vi skal "privatisere skolen" eller ikke. Den politiske debattens kjerne er denne: Skal vi akseptere friskoler som for eksempel profilerer seg på dans, drama, elektrofag, realfag eller rett og slett bare god kvalitet - eller skal vi kun akseptere religiøse og pedagogiske friskoler, toppidrett og internasjonale skoler?" Kristin Clemet blogger.

"Fremskrittspartiets forslag til ny handlingsregel inneholder i hvert fall to positive elementer for dem som er opptatt av å forsvare handlingsregelen: FrP erkjenner at det er grenser for hvor mye penger som kan brukes. Og FrP vil gjerne prioritere investeringer som styrker vekstevnen i norsk økonomi, herunder de formålene som handlingsregelen var ment å ivareta," skriver Kristin Clemet.