Rossavik lykkes med å skrive en liten og skarptenkt bok om ytringsfrihet.

Det tilhører sjeldenhetene at berømte skjønnlitterære forfattere velger å delta aktivt i samfunnsdebatten med dype og reflekterende analyser og kommentarer.

Hans første bok om ytringsfrihet var god. Normene for en god ytringskultur utvikles nok best om vi bare fortsetter å forholde oss til hovedtankene i den.

Hvis flere enn meg sitter igjen med den ubehagelige ettertanken at det aller meste av det gale som Trump har foretatt seg har hatt en lei tendens til å gagne Vladimir Putin, så tjener Snyders bok i det minste til å skape en viss sammenheng i den trumpske galskapen.

Alle mennesker har samme verd, og hovedkilden til dette verdet er menneskers evne til å foreta moralske valg. Vi har en forpliktelse til å respektere og fremme denne evnen til å velge.

Han foretrekker utvilsomt det liberale demokratiet fremfor alle andre samfunnstyper, men deler ikke oppfatningen til mange liberalister om at liberalismen rommer en universell sannhet som bør påtvinges ethvert samfunn.

For at individene skal ha muligheten til å foreta valg, er det en forutsetning at de lever i samfunn som gjør slike valg mulige, og slike samfunn er de liberale.

Nozick forsvarer teorien om minimalstaten mot angrep fra to kanter, dels mot dem som vil ha en mer omfattende stat og dels mot dem som ikke vil ha noen stat overhodet, nærmere bestemt anarkister.

Om du vil lese en litt annerledes bok om Vestens problemer, kan dette være en kandidat, men du må ha litt tålmodighet og litt over snittet interesse for litteratur eller for politisk historie, eller helst en kombinasjon.

Poenget er at normativ argumentasjon for rettferdighetsprinsipper må etableres på en slik måte at ingen aktører skal ha et fortrinn eller ulemper på grunn av naturlige eller sosiale forhold.

Grunnsteinen hos Berlin er verdipluralisme, at vi mennesker etterstreber mål som ikke bare er ulike, men til tider også uforenlige.

Mill skriver at hvis en person har et visst minstemål av fornuft og erfaring, og velger sitt eget levevis, så er dette per definisjon det beste levevis – ikke fordi dette leveviset ”i seg selv” skulle være det beste, men rett og slett fordi det er personens eget levevis.

Demokratiet er en balansegang mellom frihet og likhet. Faren er at en majoritet krever et absolutt herredømme over minoritetene.

Constant står for en mer skeptisk og nyansert versjon av liberalismen enn mange av dens mer kompromissløse ideologer.

Wollstonecraft så hvilke implikasjoner liberalismen hadde for likestillingen. Kvinner er mest grunnleggende mennesker, og skal derfor tilkjennes de samme rettighetene som menn.

Humboldts politiske filosofi kan kort oppsummeres med at han ville ha en minimal stat for å kunne maksimere borgernes frihet.

Kant har en samfunnsforståelse der det faktisk er motsetningene mellom mennesker som driver utviklingen fremover.

I argumentet for frihet la han stor vekt på forbindelsen mellom frihet, handel og velstand, da større frihet også ville føre til større velstand i samfunnet.

Statens legitimitet eksisterer utelukkende i kraft av borgernes samtykke, og hvis den ikke lykkes i å beskytte deres rettigheter – eller selv forgriper seg på dem – har de rett til å avsette regjeringen og innsette et nytt styre.

Habermas innvender at en positiv eugenikk vil innebære et overgrep mot det genmodifiserte individets frihet, og han bruker slik sett det liberalistiske frihetsbegrepet mot liberalistene.

Om du skal velge én bok som de siste årene er kommet om demokratiets utfordringer, holder jeg en knapp på Ill Winds av Larry Diamond.

Hva er vi i stand til å skape er én ting. Hva vi ønsker å skape er annen.

Les gjerne Putnam, men bruk kritisk sans og husk at den beskriver USA.

Les ut fra egen interesse, men glem ikke noen av de første artiklene fra Slagstads ungdom. De må med for å forstå Slagstads intellektuelle og politiske reise.

Buruma klarer gjennom sitt essay å formidle kaos, hevn og brutalitet i et år hvor det jeg hittil har sett har vært smilende soldater, frigitte fanger og veivende flagg

Einar Lie øser av sin store kunnskap om 1900-tallet og tar leseren med på en pedagogisk, interessant og kunnskapsrik reise gjennom hele 1900-tallet og frem til i dag.

Med Shavits bok blir forståelsen av Israel tydeligere og dypere.

Jared Diamonds bok Kollaps spenner opp et imponerende lerret i tid og rom, og forklarer med varierte faglige analyser hvordan samfunn har brutt sammen.

Det er klart at mange forskere har vært positive til kvotering som virkemiddel, men i denne boken trekkes ingen konklusjoner lengre enn det faktagrunnlaget tilsier. Derfor er det heller ingen klare konklusjoner.

Til tross for den svært pessimistiske tittelen, sier Runciman selv følgende: Jeg er faktisk ganske optimistisk, hva som enn skjer med demokratier, er endringene langsomme.

På mange måter er Mounks bok en standardbok, med standard løsninger, som å skape felles identitet, kjempe for institusjonene som rettsstaten bygger på, og kanskje derfor er den ikke så spennende å lese.

Boken til Collier handler ikke bare om politiske og økonomiske forhold, men også mye om de etiske sidene ved kapitalismen.

Vi lager barn oppnår at leseren reflekterer over grunnleggende forutsetninger for å skape liv og hva som styrer oss, eller skal jeg si: Hva vi selv styrer.

Det er grunn til å spørre: Har Caplan rett i at for mange tar for lang utdanning?