Det viktigste Sandbu vil oppnå er å vise at liberale demokratier har muligheter til å velge riktig vei.

Deirdre McCloskeys nye bok om er like skarp som tidligere verk, men det er hennes liberale kritikk av Thomas Piketty som er mest interessant.

Når de handelshindrende kostnadene reduseres, vil internasjonal handel stimuleres.

En troverdig skildring av hvordan Donald Trump har styrt Det hvite hus i snart fire år.

Levi er blant de forfatterne som har skrevet grundigst om hva det vil si å være et menneske.

Vesten lever fortsatt, og kan komme tilbake med ny kraft og vitalitet. Men det forutsetter at vi tar utfordringen på alvor.

Einhart Lorenz’ nye bok kaster lys på Europas historisk sett mest utsatte minoritet.

Utan fridom og kjærleik kjem ein ikkje så langt med verken kulturell kapital eller velferdsstat.

Den indiske økonomen Arvind Panagariya leverer et oppdatert og grundig argument for frihandel og mot proteksjonisme.

Forsøker å få frem det som forener den helt sentrale statslederen Churchill og den – i sin levetid – litt obskure forfatteren Orwell. Forfatteren går imidlertid ikke så dypt.

En ny bok om Norges forhold til FN kan være nyttig når vi om kort tid kan befinne oss i Sikkerhetsrådet igjen. Hva kan Norge bidra med, og hvilke utfordringer kan vi vente oss?

Boken Vest-Tyskland trengte i 1965.

Steffen Kverneland viser at selv om tilværelsen er absurd, er det fullt mulig å ha det moro underveis.

Handel og utflytting av arbeidsplasser har i liten grad bidratt til økende ulikhet.

Mange har nok tenkt at markedsøkonomiens moralske grunnlag finnes i utilitarismen, men det perspektivet utvides hos Otteson.

Den gangen italiensk økonomi vokste raskest i hele verden, var det liberaleren Luigi Einaudi som holdt i tømmene.

Til forsvar for en globalisme med nyliberale røtter.

Hvis vi skal lykkes med å forsterke det liberale demokratiet, må vi sikre at sentralbanker og andre teknokratiske institusjoner har demokratisk legitimitet.

En liberalisme som bare markerer seg mot sine samtidige motstandere og med enkle budskap i den normative entydighetens tjeneste, blir lett blind i møte med samfunnsutfordringer.

Det liberale demokratiets gyldne vei har gått gjennom et landskap der maktbalansen mellom staten og sivilsamfunnet er delikat.

Konklusjonen er nok at selvbestemmelse for enhver pris er en farlig illusjon. Det finnes mange mellomløsninger, men de krever kompromisser.

Som en ekstrabonus på kjøpet får leseren et godt grunnlag til å skille mellom seriøse historier og røverhistorier om temaet nyliberalisme.

Ny kunnskap og nye tankesett bidro til at stadig nye ideer og nye innovasjoner ikke bare oppsto, men fikk leve og videreutvikles, og slik fremme økonomisk vekst.

Problemet med Universitetskamp er at den fremstår litt som et oppsamlingskar for meningene til misfornøyde samfunnsvitere.

Angelo Santagostinos korte innføring i Einaudis bidrag til europeisk føderalismetenkning kan tjene som en god introduksjon til å bli nærmere kjent med en av de mest innflytelsesrike liberale tenkere i det forrige århundret.

Dette er boken for den som leter etter en kompakt, grundig og oversiktlig introduksjon og drøfting av forholdet mellom tvillingparet liberalisme og demokrati, helt fra begynnelsen i klassisk gresk tenkning til våre dager.

Halvor Fosli har gode poeng, men mange av påstandane i boka kjem i vegen for debatten han vil reise.

The Light that Failed er skrevet av to politiske tenkere, bulgarske Ivan Krastev og amerikanske Stephen Holmes. Boken er en kalddusj for liberalt innstilte mennesker.

Skal vi forstå dagens velstand, må vi forstå hvordan den har blitt bygget opp. I så henseende er den nye boken til Bjørn Vidar Lerøen et viktig supplement.

Liberal politikk må innta lederrollen i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle de samlede rettslige, politiske, økonomiske og sosiale institusjonene som legger grunnlaget for den personlige friheten og det åpne samfunnet.

Per Anders Madsen får på utmerket vis frem hvordan Leipzig var sentrum for den etter hvert massive motstanden mot DDR-regimet.

Liberale må arbeide for de små skritts forbedringer, som New Yorker-skribenten Adam Gopnik skriver. I en debattkultur basert på skråsikkerhet og polarisering slår han et slag for tvilen og kompromissene.

Boken forsøker å forklare forskjellige former for kapitalisme, fra den liberale, meritokratiske varianten, til den statlige, autoritære kapitalismen.

Mario Vargas Llosas liberalisme befinner seg i det samme åpne landskap som sine tenkere og inspirasjonskilder, og er å forstå som alt annet enn en fastlåst samling av dogmer.