Witold Pilecki gikk til ekstreme lengder for å dokumentere nazistenes grusomheter, men mottok ikke hjelpen han håpet på. Boken om ham er tung lesing i et Europa som igjen er i krig.

I pamfletten Om Ukraina presenterer Timothy Snyder hvordan landet ble erkefienden i Putins eurasiske prosjekt og utviklingen som førte til dagens krig.

En roman om en ung mann som ville vekk, men som gjerne skulle hatt et sted å komme hjem til.

Fiskehuset handler om menn og hvordan vi forvalter vårt domene: jakt og fiske.

Klimaforsker Bjørn Hallvard Samsets bok 2070 forsøker å gi oss klimahåp fremfor klimaangst, uten å undergrave de vanskelige problemene og utfordringene verden står overfor.

Nye perspektiver på samfunnskontrakten.

Skal dei sosialdemokratiske partia reise seg att, må dei kanskje tenkje nytt.

Boken er et lærestykke om hvordan moderne autoritarianisme kan vokse frem og vinne valg, fortalt fra innsiden.

To danske forskere ønsker en debatt rundt hvordan vi arbeider og hva vi bruker tid på.

Boken er på nesten 600 sider, inkludert referanser, men det gjør den ikke for lang. Tross alt påberoper Holland seg å skulle forklare kristendommens plass i vestlig tenkning.

Arbeidet står sentralt i menneskets historie.

Gir et sterkt forsvar for demokratiet, som åpent, liberalt og inkluderende politisk system.

Den viktigste konklusjonen fra denne boken, som er altfor detaljert og omfattende, er å bevisstgjøre oss om at beslutninger ikke alltid er rettferdige og riktige, selv om det er kompetente mennesker som tar dem.

En oppvisning i hvor galt det kan gå hvis klimakrisen overlates til dem som mener at kapitalismen er skyld i alle problemer.

Marsdal vinner verken kulturkrigen eller klassekampen.

Markedsøkonomien og åpne samfunn er det som skaper velstand.

For våre lovgivere burde denne være obligatorisk.

Ny statlig styringsvilje, null styringssvikt og en uendelig finansiell statskapasitet.

I Wendy Lowers skjellsettende The Ravine får vi demonstrert hvordan en virkelig god historiker jobber.

Den sterkeste siden ved Hammers analyse er at han har lyktes med å forklare den styringsteknologiske transformasjonen av det norske samfunnet.

Bruddet med storfamilien endret Vesten psykologisk, ikke bare kulturelt og sosialt.

Noen ganger kan moral og politiske programmer stå i veien for den gode litteraturen. Det gjør det heldigvis ikke hos Ole Asbjørn Ness.

Som alltid når man leser Ayaan Hirsi Ali, er reaksjonene på utgivelsen vel så interessante som boken i seg selv.

Hege Duckert gir en god oversikt over hvor langt (og kort) norske kvinner har kommet i løpet av de siste 200 år.

Mens høyresiden iblant overser økonomisk ulikhet, overser deler av venstresiden at markedsøkonomi skaper velstand.

Om trusselen mot akademisk frihet ikke er akutt i Norge, kan diskusjonen om akademisk frihet og ytringsfrihet være en viktig brikke i å bygge beredskap for mer turbulente tider.

Mye interessant for dem som ønsker å gå i dybden og forstå mer av grunnlaget for kritikken mot den sentraliserende politikken Høyre og Arbeiderpartiet har stått bak de siste tiårene.

Det er i et fruktbart samspill mellom kunnskap, teknologi, marked, politisk engasjement og demokrati vi har størst grunn til å se fremtiden tillitsfullt i møte.

Erik Lunde har helt rett i at den norske modellen svekker de nære fellesskapene, men det er ikke lett å se noe godt alternativ.

Barack Obamas politiske biografi er essensiell lesning for alle som ønsker en bedre forståelse av amerikansk politikk.

Alt må med hvis vi skal forstå Norges suksess. Det lykkes Harald Eia og Ole-Martin Ihle meget godt med, likevel kommer boka deres til å bli lest selektivt.