Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?

En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.

Hva kjennetegner de sosialdemokratiske partiene i Europa i dag? Hvilke prinsipper legger de til grunn? Og hva vil det si å være sosialdemokratisk?

Kjønnsforskjellene øker idet elevene går fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette notatet presenterer innspill og tiltak til den kommende ungdomsskolereformen.

Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.

Dagens regjering står for den største skjerpningen i skatt på næringskapital fra ett år til et annet noen gang. Dette notatet presenterer fakta om skattlegging på norsk privat eierskap i 2022.

Konservative og kristendemokratiske partier har spilt en nøkkelrolle i utviklingen av det Europa vi kjenner i dag. Men hva slags partier er dette? Og hvilke fellestrekk deler de?

Dette notatet har som mål å styrke faktagrunnlaget i debatten om norsk privat eierskap og betaling av skatt. I notatet presenteres nytt empirisk materiale over bedriftsdata fra 2016.

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

Høye kraftpriser har skapt politisk debatt om Norges energipolitikk og kraftsystem. Kommer de høye kraftprisene oss alle til gode? Eller stemmer ikke dette? Les nytt notat av Mats Kirkebirkeland om kraftutbytter og kraftpriser.

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

Dette notatet ser på betydningen privat eierskap har for sysselsetting og verdiskaping i Norge, og presenterer nytt empirisk materiale utarbeidet av BI.

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.

Nye data publisert av Statistisk sentralbyrå i år viser at den økonomiske ulikheten økte svært lite i 2020. De med lavest inntekt fikk en sterkere vekst i kjøpekraften enn de fleste andre inntektsgrupper. Dette notatet ser på de nye tallene for inntektsulikhet, som hittil har blitt forbigått i stillhet.

Dette notatet er det siste notatet i en serie på tre, som tar for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler videregående opplæring.

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.

Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.

Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.