Det strides om årsakene til Trumps andre valgseier. Er det feilene til liberale som har åpnet døren for trumpismen, eller er det demagogiske fortellinger som har tatt over?

Våre politiske ledere har et ansvar for å bidra til å minske sjansen for verdenskrig. Hvis Russland, Kina og Iran vinner, vil de negative konsekvensene være uoverskuelige for Norge og for verden.

Europaparlamentsvalget i juni kan resultere i et mer fragmentert og høyredreid EU. Blir dette et skjebnevalg for det europeiske samholdet?

Hvordan har begrepet woke fått så stor oppmerksomhet? Er debatter om woke avsporinger fra det som virkelig burde bekymre oss? Les essay fra Bård Larsen om antiwoke og den amerikanskdominerte kulturkrigen.

Kan statsminister Modis autokratiske tendenser bli et problem? Er demokratiet i fare? Og hva skjer med Indias voksende økonomi?

De unge stemmer blått, en trend som har blitt sterkere de siste årene. Hvordan kan vi forstå den blå bølgen i Norge og Europa?

Dette notatet ser på noen sannsynlige internasjonale politiske konsekvenser i Midtøsten av angrepet på Israel 7. oktober 2023.

Norge deltar ikke i de politiske beslutningsprosessene i EU hvor alle lover og regler blir bestemt, vi bare tilpasser oss endringene. Er det en akseptabel situasjon for Norge, eller er vi bedre tjent med et medlemskap i EU, som også gir politisk innflytelse?

Burde alle med stemmerett alltid stemme? Og er valgdeltakelsen i Norge så lav som mange skal ha det til? Demokratier trenger deltakelse, men som dette notatet viser, er det også andre former enn valgdeltakelsen som er viktige. Disse trenger det norske demokratiet mer av.

En verden hvor BRICS får en lederrolle vil være en verden hvor Kina og Russland får større spillerom og hvor demokrati vil møte enda dårligere levekår globalt. Hvis vi mener alvor med å forsvare demokrati og menneskerettigheter, bør BRICS motarbeides, mens interne motsetninger og svakheter innenfor BRICS-samarbeidet bør framheves og utnyttes.

Hva er kunstig intelligens? Hvordan vil teknologienpåvirke det norske samfunnet? Les nytt notat på vår nettside.

Bør vi ha en felles dag for lokalvalg og stortingsvalg? Og dermed kun valg hver fjerde år?

Dette notatet ser nærmere på hvordan politiets maktutøvelse kan komme i konflikt med demokratiet og rettsstaten, med utgangspunkt i Rolleforståelsesutvalgets rapport.

Nye tiltak for å endre kulturen i Forsvaret har ikke effekt så lenge ledere med dårlige holdninger får være en del av organisasjonen.

Det liberale demokratiet er under press utenfra og innenfra. Dette notatet peker på noen trusler og hvordan de kan motstås.

Hvordan har khomeinismen medvirket til situasjonen i Iran i dag? Kan vi håpe på et fremtidig demokratisk Iran?

Rødts nei til å hjelpe ukrainerne kom ikke ut av ingenting. Og en omgjøring på landsmøtet i april løser ikke Rødts grunnleggende illiberale ideologi.

Når norske politikere skal ta stilling til liberaliseringer innen medisinsk bioteknologi, kan det være lurt å ha innsikt i hva som er praksis i andre europeiske land. I dette notatet sammenlignes norsk lovgivning med lovgivningen i europeiske land på noen sentrale saker.

Unge blir stadig mer bevisste på utfordringene de kan møte ved å bruke stemmen sin i offentligheten. Hetsen og de hatefulle ytringene skremmer ungdommer og unge voksne fra å delta i debatten.

Valget i oktober får mye oppmerksomhet, da man frykter at Brasil kan bevege seg i en mindre demokratisk retning. 

Hva betyr det italienske valget for Italia og for Europa? Hva står de ulike partiene og politikerne for?

En mye omtalt strategi de siste årene er sportsvasking, der stater bruker idrett som et instrument for å dekke over menneskerettighetsbrudd eller andre kritiske forhold. Dette notatet ser nærmere på sportsvasking med fokus på investeringer i internasjonal fotball.

Dette notatet ser på de tre prinsipielle debattene rundt valgloven; sperregrensen, valgdistrikter og stemmerettsalder.

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.

Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang.

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.

Spiller det noen rolle hvilken bakgrunn stortingsrepresentantene har og kan det påvirke holdningene deres? I dette notatet har vi sett på de kandidatene som, ifølge gjennomsnittet på meningsmålingene i juni 2021, kommer til å utgjøre det nye Stortinget etter valget i september.

Vil bruken av sosiale medier sørge for at tilliten til norske medier reduseres fremover? Og vil dette påvirke medienes rolle som en fjerde statsmakt, og endre presse- og ytringsfrihetens betydning for forholdet mellom velgerne og deres politiske representanter?