Innholdstype

Årstall

Kategorier

Skribenter

Tags

Sorter på
Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.
USADemokrati og rettigheter
Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.
Ruspolitikk
Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?
IdeerUtenrikspolitikkEU og EØS
Norge, kart, formet av mennesker
Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet
IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk
Sirkulærøkonomi
Gard Løken Frøvoll

Sirkulær økonomi – hva, hvorfor og hvordan?

Hva betyr egentlig sirkulær økonomi, og hva bør definisjonen være? Hvilke problemer er det den sirkulære økonomien forsøker å beskrive og løse, og hvilke virkemidler er de beste for å nå målene? Dette notatet forsøker å gi svar på noen av disse spørsmålene.
ØkonomiKlima og miljø
Håndlaget ukrainsk flagg, Budapest, Ungarn, demokrati, valg
Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?
Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter
Russisk gass
Jon Nicolaisen

Europas energikrise

Europas avhengighet av russisk gass skal reduseres så raskt som mulig, men det vil kreve en betydelig og kostbar omstilling. Dette notatet, skrevet av Jon Nicolaisen, ser nærmere på dette med utgangspunkt i det europeiske gassmarkedet.
ØkonomiKlima og miljøEU og EØS
hender som sammenligner penger, ulikhet
Steinar Juel

Små endringer i ulikheten det første pandemiåret

Nye data publisert av Statistisk sentralbyrå i år viser at den økonomiske ulikheten økte svært lite i 2020. De med lavest inntekt fikk en sterkere vekst i kjøpekraften enn de fleste andre inntektsgrupper. Dette notatet ser på de nye tallene for inntektsulikhet, som hittil har blitt forbigått i stillhet.
ØkonomiUlikhet
yrkesfag, videregående opplæring
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om videregående opplæring

Dette notatet er det siste notatet i en serie på tre, som tar for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler videregående opplæring.
Norsk politikkSkolepolitikk
Kristian Brekke

NATO in the Arctic: Three Suggestions on NATO and Security in the Arctic

As the past few days have shown, whether Russia is a threat to the liberal international order is no longer a question. This note presents the case that NATO now have the chance take a decisive stance against Russian attempts at coercive diplomacy and outright military threat. NATO could enhance their Arctic security by many degrees by establishing a credible presence and deterrence in the Arctic.
Demokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Skoleelev som rekker opp hånden
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om grunnskolen og elevenes læring

Dette notatet er det andre notatet i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Notatet ser på den delen av Hurdals-plattformen som omhandler grunnskolen og elevenes læring.
Norsk politikkSkolepolitikk
Lærer som vasker tavle med svamp
Mats Kirkebirkeland

En gjennomgang av Ap- og Sp-regjeringens utdanningspolitikk: Om lærerne

Dette er første notat i en serie på tre, som vil ta for seg utdanningspolitikken i Støre-regjeringens plattform. Dette notatet ser på den delen av Hurdalsplattformen som omhandler lærere.
Norsk politikkSkolepolitikk
Støre, Stoltenberg, Wall Street og økonomisk politikk
Steinar JuelJon Nicolaisen

Inflasjon, renter og økonomisk politikk

Dette notatet ser på utsiktene for inflasjon og renter i verden og i Norge de nærmeste årene, på risikobildet og den økonomiske politikken frem mot 2025.
Økonomisk politikkØkonomi
Europakart, vintage
Theodor Barndon Helland

Hvor går Sentral-Europa?

Både for de sentraleuropeiske landene og for Europas del må vi håpe at moderate og liberale krefter fortsetter å vinne frem.
IdeerEU og EØS
Sirkulærøkonomi
Christian Hemmestad Bjerke

Sirkulærøkonomi for bærekraftig vekst i fremvoksende økonomier

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.
Bistand og utviklingØkonomi
Barn i klatrestativ i barnehage
Aslak Versto Storsletten

Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.
Private i velferdenVelferdstjenester
Indra de Soysa

Is free-market capitalism more climate friendly than egalitarianism?

Many blame free-market capitalism for destroying both equitable outcomes and the climate. The evidence garnered from the examination of hard data on weak and strong sustainability, however, suggests just the opposite. Free-market capitalistic policies increase weak sustainability and reduce greenhouse gas emissions, whereas a measure of egalitarianism consistently works in the opposite direction.
Økonomiske systemerKlima og miljøNæringspolitikk
Theodor Barndon Helland

Unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land

tatet undersøker unge velgeres partipreferanser i noen utvalgte europeiske land.
DemokratiMenneskerettigheter
Aslak Versto Storsletten

Sivilsamfunnets plass i velferdsstaten

Sivilsamfunnet kan bli avgjørende i møte med eldrebølgen og pressede statsfinanser. Dette notatet ser på de ideelle organisasjonenes rolle på velferdsfeltet gjennom historien, og hvordan sivilsamfunnet i større grad kan ta del i å løse dagens utfordringer.
VelferdsstatenSivilsamfunnetVelferdstjenester
Sondre Hansmark

50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes

Hva rettferdiggjør at staten griper inn i valgfriheten og privatlivet til enkeltmennesket? Og hva gjør ikke det? Dette notatet ser på 50 forbud, påbud og reguleringer som kan fjernes. Mang en politiker trenger en påminnelse om at staten bør holde seg unna noen avgjørelser, og at folk bør få være litt mer i fred.
IdeerPolitikk og samfunn
Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
Theodor Barndon Helland

Høyresidens ideologiske utgangspunkt

Hvilke trekk i partiene på høyresiden kan danne et ideologisk utgangspunkt for samarbeid? Eller er det for komplisert og for mange motsetninger i partienes ideologiske forståelse? Dette notatet ser på tre sentrale trekk ved ideologiene på den partipolitiske høyresiden i Norge, og viser hvilke ideologiske trekk som samler eller splitter partiene på høyresiden.
IdeerKonservatismeLiberalismeNorsk politikk
Lars Fr. H. Svendsen

Tvang i psykiatrien

Det foregår for tiden en debatt om bruk av tvang i psykisk helsevern, og mange tar til orde for at det må gis anledning til å bruke mer tvang enn i dag. I dette notatet drøfter Lars Fr. H. Svendsen de etiske grensene for bruk av tvang.
MenneskerettigheterVelferdstjenester
Jon Nicolaisen

De unge må i arbeid

Noen av våre yngste arbeidstakere står i fare for å bli satt varig utenfor arbeidslivet. Det vil i så fall ha alvorlige konsekvenser, både for dem det gjelder og for samfunnet. I dette notatet drøftes hvilke tiltak som kan settes inn for å møte denne utfordringen.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Høringsuttalelse til Storberget-utvalgets rapport «Du er henta! Finansiering av private barnehager»

Etter flere år med diskusjoner om finansieringsregelverket for private barnehager (ideelle og kommersielle) ble det i februar 2021 nedsatt et hurtigarbeidende partssammensatt utvalg med statsforvalter Knut Storberget som leder. Forslagene fra flertallet i utvalget går imidlertid langt forbi å vurdere regelverket for finansiering.
Private i velferdenVelferdstjenester
Eilev Hegstad

Hva stemmer kristne velgere, og hvilke saker er de opptatt av?

I dette notatet oppsummeres noen hovedfunn om hva kristne velgere stemmer og mener om ulike politiske saker, sammenlignet med ikke-kristne velgere. Undersøkelsen er gjort av Respons Analyse i oppdrag for Civita.
Norsk politikkPolitikk og samfunn
Live Maria GrønvoldSara Lovisa Hustad

Politikk og retorikk i den norske TV-debatten

En kilde til pålitelig informasjon om samfunnsspørsmål, eller et underholdningsprogram med mulighet for å snakke litt politikk?
Norsk politikkPolitikk og samfunnMedia
Aslak Versto Storsletten

Fritt behandlingsvalg – pasienten i sentrum?

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter som har rett til helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten kan velge behandlingssted på det offentliges regning. Pasienten kan velge mellom offentlige behandlingssteder, private som har avtale med det offentlige og private som er godkjent av staten. Målet med ordningen er å redusere ventetider, øke valgfriheten for pasienter og stimulere til økt effektivitet i offentlige sykehus.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Bård LarsenMarius Doksheim

Oppfatninger om det liberale demokratiet blant unge

Et velfungerende liberalt demokrati er helt avhengig av at det er begrensninger på hva flertallet kan bestemme. I et liberalt demokrati har befolkningen – og spesielt mindretallet – et spesielt vern. Alle individer har rettigheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og religionsfrihet, og det skal være likhet for loven. Dette er rettigheter som intet flertall kan sette til side.
DemokratiPolitikk og samfunnDemokrati og rettigheter
Marius Doksheim

Befolkningens syn på sosiale forskjeller og ulikhet

Civita har gitt Respons Analyse i oppdrag å gjennomføre en meningsmåling blant den norske befolkningen. I dette notatet presenteres resultatene fra spørsmålene som dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller.
Ulikhet
Lars Peder NordbakkenSteinar Juel

Hva er god næringspolitikk?

Debatten om næringspolitikk sporer av når den skilles fra hva som skal være politikkens formål.
En aktiv næringspolitikk vil si å bruke de virkemidlene som er mest effektive til å nå målene om høyest mulig verdiskaping og kutt i klimagassutslippene. Bruken av markedskonforme virkemidler representerer en langt mer aktiv og effektiv næringspolitikk enn at staten peker ut hva som skal produseres.
Innovasjon og entreprenørskapNæringslivNæringspolitikk
Gard Løken Frøvoll

Hvorfor trenger vi en sterk privat sektor?

Dette notatet ser på noen av grunnene til hvorfor det er viktig å også ha en sterk og mangfoldig privat sektor.
NæringslivØkonomiNæringspolitikk