Formuesskatten gjør mindre skade på sysselsetting og nyskapning i og rundt Oslo enn i resten av landet
Nye funn fra Handelshøyskolen BI gir et godt grunnlag når Senterpartiet skal bli enig med Arbeiderpartiet om den nye regjeringens skattepolitikk.
Publisert: 4. oktober 2021
Nye funn fra Handelshøyskolen BI gir et godt grunnlag når Senterpartiet skal bli enig med Arbeiderpartiet om den nye regjeringens skattepolitikk.
Næringsorganisasjoner og bedriftseiere har i alle år advart mot de skadelige effektene av formuesskatten på sysselsetting og verdiskaping. Hovedinnvendingen er kjent: Norske bedriftseiere i formuesposisjon må, for å betale formuesskatten, tappe bedriftene for kapital som ellers kunne vært brukt til å reinvestere. Utenlandske eiere slipper formuesskatten, og de får dermed en konkurransefordel.
Den praktiske erfaringen som disse melder om, har i liten grad funnet støtte i samfunnsøkonomiske modeller. Men ny kunnskap, ny forskning, kan bringe debatten videre.
Professor Amir Sasson ved Handelshøyskolen BI har hentet registerdata fra fire ulike databaser med bedriftsdata, eierskapsdata, personlige ligningsdata og sysselsettingsdata. Registerdataene er sammenstilt for Handelshøyskolen BI av SSB, og analysert av rådgivnings- og utredningsselskapet Ny Analyse.
Arbeidet har gitt ny, empirisk kunnskap som bør være egnet til å bringe diskusjonen om formuesskatt, og i særdeleshet skatt på arbeidende kapital, noen hakk videre.
Dataene er så detaljerte at de ikke bare gir tall på nasjonalt nivå, men kan brytes ned på det enkelte fylke. Det gir oss en mer finmasket forståelse av hvordan eierskapet i næringslivet er sammensatt i ulike fylker.
Vi ser for eksempel at privat norsk eierskap, både i og utenfor posisjon til å betale formuesskatt, er relativt sett viktigere for sysselsettingen og omsetningen i distriktene, enn i Oslo og gamle Akershus fylke.
Sagt med andre ord: Hvis formuesskatten har de skadevirkningene som næringslivet forteller om – at bedriftene tappes for kapital som kunne vært brukt til å reinvestere – er skadevirkningene størst utenfor Oslo og Akershus.
Dette går på tvers av den oppfatningen som ofte ellers skapes, om at formuesskatten først og fremst betales av formuende mennesker i Oslo, Bærum og Asker. Det har jo liten betydning om de bor der, hvis pengene til å betale formuesskatten i stor grad hentes fra bedrifter og arbeidsplasser som de har eierskap i, over hele landet.
Det bringer oss over på analysens kanskje mest interessante funn, nemlig at norske eiere i formuesposisjon tar ut mer utbytte fra sine selskaper i forhold til hva de betaler i selskapsskatt, enn andre eiere.
Hvorfor er dette viktig?
Jo, fordi selskapsskatten er en indikasjon på lønnsomhet. Mens en utenlandsk eier tar ut én krone i utbytte per krone som betales i selskapsskatt, tar norske eiere i formuesposisjon ut 1,9 kroner i utbytte per krone som betales i selskapsskatt. At det er en differanse på 90 prosent, burde anspore til en viss nysgjerrighet, selv hos de mest ivrige tilhengerne av formuesskatt.
Det skader heller ikke å se de nye funnene i sammenheng med annen empiri. For eksempel har Berzins, Bøhren og Stacescu (Handelshøyskolen BI, 2020) undersøkt 55.000 små og mellomstore, unoterte familiebedrifter. De fant at eierne tok ut økt utbytte, også når bedriften gikk med underskudd, for å betale formuesskatt. Dette medførte reduserte investeringer, lavere vekst og lavere lønnsomhet.
Solberg-regjeringen har nedsatt et skatteutvalg som skal se på innretningen av skattesystemet fremover. Ap og Sp skal utforme en regjeringsplattform lenge før resultatene av skatteutvalgets arbeid foreligger. Ønsker de to partiene å styrke norsk og lokalt eierskap, bør de se nærmere på funnene fra Handelshøyskolen BI.
Innlegget er publisert i Dagens Næringsliv 2.10.2021.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
