De rødgrønne kan komme til å svekke velferdsstaten
Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.
Publisert: 6. juni 2021
Venstresiden vil snu opp ned på store deler av vår velfungerende velferdsstat. Men med de enorme utfordringene som vi står overfor, er dette tilnærmet gambling.
SV og Rødt vil ha et slags totalforbud mot alle kommersielle tjenesteleverandører i den offentlig finansierte velferden, altså sykehjem, barnehager eller barnevern som tjener penger, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter. Men de to partiene ivrer ikke etter å fortelle at over hundre tusen arbeidsforhold vil bli rammet av det tenkte totalforbudet mot fortjeneste.
I Arbeiderpartistyrte kommuner, slik som Oslo, er man allerede i gang med å re-kommunalisere tjenester levert av private. En svært sannsynlig konsekvens av denne typen politikk er økte kommunale utgifter til pleie og omsorg, uten at man vet hvorvidt dette øker kvaliteten på tjenestene. Når Oslo kommune nå re-kommunaliserer byens sykehjem, viser for eksempel prognosen at dette alene vil øke den totale kostnaden med 135 millioner kroner årlig for byens innbyggere.
Norge har i dag en høyere andel av alle årsverk innenfor helse- og omsorgssektoren enn i noe annet europeisk land. Fremover vil veksten i statens inntekter reduseres, og vi står overfor tidenes eldrebølge – flere eldre er positivt, men det gir oss også høyere utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester, samt lavere skatteinntekter. Vi trenger derfor økt satsing på produktivitetsfremmende teknologi og metoder i helse- og omsorgssektoren. Når flere aktører konkurrerer om å levere tjenester, øker det muligheten for smitteeffekter fra de konkurranseutsatte aktørene til de kommunale utførerne.
Private sykehjem kan brukes som eksempel. Kommersielle aktører har vært tidlig ute med å innføre livsfremmende tiltak som kulturtilbud og generasjonsmøter for de eldre. Videre har kommersielt drevne sykehjem lenge ledet an innen tjenesteinnovasjon, som blant annet reduserer medisinbruk og frigjør ressurser. De kommersielle har for eksempel tilrettelagt for å teste ut og iverksette bruk av GPS, fall-sensorer og nattlys. Mange av disse løsningene er senere blitt tatt i bruk av kommunene selv.
Om man kaster ut de kommersielle leverandørene i velferden, vil konkurransen bli dårligere. Det er derfor naturlig å se for seg at velferden totalt sett vil ha lavere kvalitet, dersom man velger å begrense velferdsutførerne til bare offentlige og ideelle aktører. Konkurranse fra private skaper også mer bevissthet om kostnadene og effektiviteten i offentlig sektor.
Konsekvensene av venstresidens ideologi begynner allerede å synes. I Tønsberg, hvor de rødgrønne har makten, er det rundt 30 familier som ikke har fått barnehageplass i lokalmiljøet. De har i stedet fått tilbud om plass en halvtimes kjøretur unna (hver vei). Private aktører har lenge forsøkt å etablere barnehager i nærområdet, men på grunn av de rødgrønnes vedtak om at hovedvekten av barnehagene skal være offentlig eid og drevet, får de ikke lov. De rødgrønnes heksejakt på såkalte velferdsprofitører resulterer rett og slett i dårligere velferds- og familiepolitikk.
Raskt voksende forsteder, slik som i Tønsberg, hvor det er en hurtig endring i etterspørselen, har behov for den fleksibiliteten som kommersielle leverandører bidrar med, fordi offentlige og ideelle aktører har mye vanskeligere for raskt å skalere sin virksomhet opp og ned.
De kommersielle, ideelle og offentlige aktørene lærer av hverandre og gjør hverandre bedre. Hver av aktørene har både styrker og svakheter, og styrkene til én vil ofte kompensere for svakhetene til en annen. Derfor trenger vi miksen av de tre.
Innlegget var publisert i Klassekampen 4. juni 2021.