Bedrifter omstiller Norge
Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.
Publisert: 1. mai 2021
Når krisen treffer, er det ofte bedrifter og innovative mennesker som er villige til å ta sjanser, som går foran. Det offentlige kan legge til rette for omstilling, men jobben gjøres av mange små og store bedrifter Norge rundt, hver dag.
Vi hører ofte om det grønne skiftet, om hull i CV’en og, ikke minst, utfordringene for mange bedrifter nå under koronapandemien. For mange bedrifter betyr korona permitteringer og statlige krisepakker. For andre er det en unik mulighet til å omstille sin virksomhet til nye områder, og dermed nye inntekter og arbeidsplasser. Selv om mye dreier seg om korona nå, blir klimaomstilling og inkludering om mulig enda viktigere fremover. Vi er opptatt av hva som gjøres, ikke bare av hva som sies. Hva er det som gjør at noen bedrifter tør å ta sats og gå i front? Hvorfor er de så opptatt av omstilling, og tjener de egentlig noe på å ta et samfunnsansvar og for eksempel kutte egne klimagassutslipp?
Risikovilje
Vi mener det handler om mot, ansvar og muligheter – enkle ord, men krevende å gjennomføre. Både klimakrisen, koronapandemien og sosialt utenforskap er utfordringer som krever at bedriftene tar tak. Nedsiden ved omstilling kan være stor, men det kan også innebære store muligheter, dersom man tør å satse. Dette krever imidlertid risikovilje, noen ganger også ganske mye mot. For hva skal man gjøre når man lever av å transportere matvarer med store lastebiler, samtidig som det settes et mål om at Norge skal redusere utslippene med minst 50 prosent i 2030? Skal man slutte å levere mat fordi lastebilene forurenser mye mer enn vi har råd til? Nei, naturligvis ikke. Vi vil jo fortsette å være sultne, selv om temperaturen øker og stormene blir sterkere.
NorgesGruppens distributør, ASKO, har tatt ansvar for å oppnå reduserte klimautslipp. Målet er enkelt. All transport skal foregå så klimavennlig som mulig. Da det i 2009 ikke fantes mange alternativer til fossildrevne biler, startet ASKO et prosjekt som endte med verdens første bioetanoldrevne lastebil. I 2020 kom verdens første hydrogendrevne lastebiler til ASKOs sentral i Trondheim. På taket til ASKOs distribusjonsbygning i Oslo er det montert 15 000 kvadratmeter med solcellepanel som produserer energi til el-lastebiler. Investeringene er betydelige, og ASKO er ærlige på at kravene til lønnsomhet i disse prosjektene ikke er like store som til vanlig. Likevel har det for ASKO vært lønnsomt å satse nytt og fornybart.
Hull i CV’en
Et annet felt der bedriftene tar initiativ og viser samfunnsansvar, er inkludering av de som faller utenfor arbeidslivet. De som ikke får fullført videregående eller studier, og som fort ender opp i NAVs kretsløp med det Erna Solberg har kalt «hull i CV’en». Hva skal til for å tette hullene? Svaret på dette vil åpenbart se forskjellig ut fra bedrift til bedrift, men det faktum at to tredjedeler av arbeidsplassene i Norge er i det private næringslivet tilsier også at det her ligger et stort ansvar og enorme muligheter. En bedrift som er i front, er Møller Medvind. Møller Bils avdeling for bilpleie har ansatt 30 personer under 30 år med hull i CV’en i hele faste stillinger. De har skjønt at midlertidigheten ofte er en utfordring for unge mennesker. Erfaringen er at disse hele, faste stillingene gjør at både arbeidsgiver og arbeidstaker investerer mer i hverandre. Et godt samarbeid med NAV har også gjort denne jobben lettere.
Omstilling i et nytt marked
Den konstante, raske omstillingen gjør bedriftene egnet til å løse mange samfunnsproblemer som mer byråkratiske prosedyrer sliter mer med. Da pandemien traff våren 2020, måtte store deler av restaurantnæringen stenge på dagen. Lava Oslo, som står for driften av mange av Oslos suksessrestauranter, er blant dem som nektet å la seg knekke. Nærmest på dagen ble vanlig restaurantdrift byttet ut med takeaway, lag-det-hjemme-kits og andre tilbud for å nå et helt annerledes marked. De sikret at de ansatte fremdeles hadde en jobb å gå til, samtidig som de kunne beholde kundegrunnlaget gjennom en svært krevende tid. Snu seg klarte også Det norske brenneri. De så at de måtte permittere ansatte da landet stengte, og Vinmonopolet lukket dørene. I stedet for å gi opp, valgte de å legge om produksjonen til å lage en annen type sprit, nemlig håndsprit.
De siste månedene har vi intervjuet representanter for en rekke bedrifter, og spurt hvordan de løser utfordringer som disse. Eksemplene over er bare et lite utvalg. Men alle historiene viser det samme: Verden endres ikke til det bedre av seg selv, og næringslivet har et ansvar for å ta aktive og modige valg. Heldigvis har vi bedrifter som går i front.
Teksten er publisert i Minerva 27.4.2021. Se også:
Bedrifter i front