Hva er utbytte?
Et utbytte er en «betaling» til eierne av en bedrift for kapitalen de har investert i bedriften. En kapitalinntekt kan tilsvarende være en rente man får på et bankinnskudd eller en realisert gevinst man får på en investering.
For enkelhets skyld kan vi si at utbytteskattesatsen tar utgangspunkt i selskapsskatteprosenten og multipliseres med en politisk bestemt faktor.
Utbyttebeskatningen i Norge er blant de høyeste i OECD.
Aksjonærmodellen
Norge skattlegger utbytte med en såkalt aksjonærmodell: «Aksjonærmodellen medfører at utbytte og gevinster etter fratrekk for et skjermingsfradrag er skattepliktig som alminnelig inntekt.»[1] Modellen ble revidert i forbindelse med skattereformen i 2005, da det ble besluttet å beskatte utbytte til aksjonærer for å unngå forskjellsbehandling mellom utenlandske og norske aksjonærer. I tillegg fungerer aksjonærmodellen slik at utbytter internt i en selskapsstruktur ikke beskattes før de tas ut på eiers hånd. Selskapsaksjonærer, dvs. et selskap som eier et annet selskap, omfattes ikke av aksjonærmodellen.
Aksjonærmodellen fungerer slik at overskudd beskattes i selskapene, mens utbytter til endelig, personlig aksjonær beskattes når midlene utbetales.
Marginalbeskatningen for eieren beregnes ved å se selskapsskatt og utbytteskatt i sammenheng. Marginalbeskatningen for eiere skal være tilnærmet lik marginalbeskatningen for lønn, eksklusiv arbeidsgiveravgiften.
Skjermingsfradrag
En som betaler utbytteskatt, har også rett til et såkalt skjermingsfradrag. Fradraget gjør at man slipper å betale utbytteskatt så lenge utbyttet ikke overstiger en risikofri rente. Politikerne valgte ordningen fordi det ikke skal være mindre lønnsomt å investere i en bedrift enn å plassere midlene i banken.
Skjermingsfradraget øker når renten øker, og det reduseres når renten synker.
Teksten er sist oppdatert 16.4.24.
[1] https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/aksjer-og-verdipapirer/om/aksjonarmodellen/