De private har gjort jobben
Private har hovedsakelig stått for drift av luftambulansetjenestene siden mellomkrigstiden. Staten har aldri vært den dominerende aktøren. Derfor fremstår sentimentet i befolkningen og forslagene om statlig overtagelse som forhastet og lite gjennomtenkt.
Publisert: 20. januar 2020
Historisk er det private som hovedsakelig har tatt seg av det svært viktige oppdraget med å frakte pasienter i luften. 71 prosent av befolkningen mener at det offentlige bør drifte luftambulansetjenesten, skriver Klassekampen fredag 17. januar, med henvisning til en undersøkelse Sentio Research har utført på vegne av Fagforbundet. På Stortinget har SV fremmet forslag om rask etablering av statlig driftet luftambulanse. Også Ap-leder Jonas Gahr Støre har uttrykt at han ønsker statlig overtagelse. Slike holdninger og forslag skyldes hovedsakelig stormen omkring tjenestene i Nord-Norge.
I en slik situasjon er det verdt å kaste et blikk på historien til norsk luftambulanse – ett av temaene i et nylig utgitt Civita-notat om den nordiske velferdsmodellen, skrevet av undertegnede. Private aktører har nemlig en svært minneverdig historie på dette området.
Viggo Widerøe utførte den første kjente luftambulansetransporten i 1932. Da det private flyselskapet Widerøe ble stiftet to år senere, var et av formålene å frakte trengende pasienter i luften. Etter andre verdenskrig utførte små sivile sjøfly slike oppdrag i økende grad på Vestlandet og i Nord-Norge. Med årene begynte man også å benytte helikoptre. Privat driftet luftambulanse fortsatte å være normen i lang tid.
I 1980 sto sivile fly og helikoptre for 85 prosent av luftambulansetimene som ble utført her til lands, mens redningstjenesten og forsvaret sto for den resterende andelen. Slik type sivil luftambulanse ble hovedsakelig betalt gjennom folketrygden, men de var i betydelig grad driftet av fortjenestebaserte aktører som også drev med annen type kommersiell virksomhet.
I Nord-Norge fortsatte trenden med flere private leverandører innenfor luftambulansetjenesten frem til 1994. Da ble nemlig det private selskapet Mørefly eneoperatør. Ett år senere ble Mørefly fusjonert inn i et annet privat selskap – Lufttransport AS. I 25 år drev Lufttransport tjenesten med stort hell og lite kontroverser.
Mye omtalte Babcock vant anbudet i 2017 og tok over driften fra 2019. Babcock kunne tilby drift av tjenesten omtrent 47 millioner kroner billigere hvert år enn Lufttransport AS. Dette medfører at pilotene får dårligere lønn – på nivå med flybransjen for øvrig – og mer ressurser til disposisjon i ambulansetjenesten. Med Babcocks overtagelse blir tjenestene oppgradert. Totalt er faktisk tjenesten i den nye kontrakten 100 millioner kroner dyrere enn kontrakten man hadde med Lufttransport. Dette bidrar blant annet til mer moderne propellfly og et jetfly – som kan nå hele landet. Situasjonen i Nord-Norge blir i stor grad tillagt anbudsregimet. Dette er rart, tatt i betraktning at anbud har vært praktisert lenge, også under den rødgrønne regjeringen.
Private har hovedsakelig stått for drift av luftambulansetjenestene siden mellomkrigstiden. Staten har aldri vært den dominerende aktøren. Derfor fremstår sentimentet i befolkningen og forslagene om statlig overtagelse som forhastet og lite gjennomtenkt.
Artikkelen er på trykk i Klassekampen 18.1.20. Se også Storslettens notat.