Også SV er avhengig av næringslivet for å nå sine mål
Å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt, skriver Marius Doksheim i DN.
Publisert: 13. oktober 2018
SVs Kari Elisabeth Kaski er kritisk til regjeringens statsbudsjett (DN 9. oktober.) Hun mener det «vil være enklere å føre en politikk i dag for små forskjeller, enn å redusere forskjellene når de er blitt for store», og vil derfor utvide velferdsordninger og ha en mer progressiv skattemodell.
Det kan høres enkelt ut, men i arbeidet med å holde ulikhetene på et lavt nivå, er det nødvendig å finne en god balanse mellom kort og lang sikt også på en annen måte. Faren med noe av venstresidens politikk er at den nok kan gi raske endringer i ulikhetstallene på kort sikt, men på en måte som skaper større problemer fremover.
Det aller viktigste for å holde ulikhetene på et lavt nivå også i fremtiden, er jo at flest mulig er i arbeid, og at alle som er i arbeid, utfører produktivt arbeid som gir relativt høye lønninger og økte inntekter over tid. Det er kun oppnåelig, om det investeres i norsk næringsliv, arbeidsplasser og produktivitetsøkende kapital. Da er vi avhengige av at mange er villige til å investere, og det er denne viljen og evnen som trues om skattene blir for høye og retorikken mot næringslivet for negativ.
Et progressivt skattesystem er ikke i seg selv et hinder for investeringer. Det er rett og rimelig at de med høyest inntekter, skatter mest. En omfordelende velferdsstat, utdannelse og kompetanseheving er også nødvendig. Men å stadig ville øke skattene på de rike, som eier og investerer i bedriftene, er neppe veien å gå, om man ønsker høy sysselsetting, høye og jevne lønninger blant alle som arbeider, og små forskjeller også på sikt. Et velfungerende næringsliv med høy investeringsvilje er også avgjørende for å nå SVs andre mål, om reduserte klimautslipp og omstilling.
Artikkelen er på trykk i Dagens Næringsliv 11.10.18. Se også:
https://www.civita.no/publikasjon/nr-6-2017-tiltak-mot-ulikhet
Relatert
EU og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
EU-statene er parter i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. EU har imidlertid sin egen Pakt om grunnleggende rettigheter. Hvordan kan dette forenes?
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
