Høyresiden må sikre et rettferdig skattesystem
«Markedsøkonomiens tydeligste forkjempere bør også være de første til å forsvare den mot sviktende spilleregler», skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 13. april 2018
Markedsøkonomiens tydeligste forkjempere bør også være de første til å forsvare den mot sviktende spilleregler. Høyresiden kan gjøre mer, også her hjemme, for å bekjempe skadelig og urettferdig skatteplanlegging.
Markedsøkonomi, globalisering og frihandel har vært avgjørende for velstandsveksten vi har sett i verden de siste hundreårene. En forutsetning for at markedsøkonomien skal fungere er den virksomme konkurransen: De mest effektive bedriftene, de som tilfredsstiller kundenes ønsker og behov på en best mulig måte, vinner frem. Ressursene flyttes fra mindre til mer effektive bedrifter, og samfunnet som helhet tjener på konkurransen.
Men som liberale økonomer helt fra Adam Smith har vært opptatt av, står selv en velfungerende økonomi i fare for å skade seg selv. Politikken må sikre rammebetingelsene, slik at markedsøkonomien kan fungere som vi ønsker.
Det økte omfanget av aggressiv skatteplanlegging utgjør i dag en trussel mot like spilleregler for alle aktørene i markedsøkonomien. Når enkelte selskaper oppnår langt bedre skattevilkår enn andre, selv om det skjer helt lovlig, fungerer ikke konkurransen slik den skal. Da kan selskaper som ellers er mindre produktive enn andre likevel vinne frem i konkurransen, fordi de betaler mindre skatt.
En viss skattekonkurranse kan være sunt for å fremme vekst og verdiskaping. Problemet oppstår når systemet lar seg utnytte, for eksempel når overskudd kan plasseres i land med svært lav skattesats, eller nullskatt, men utgifter som gir fratrekk i skattegrunnlaget kan plasseres i land med høy skattesats.
Det viktigste arbeidet for å sikre et rettferdig skattesystem foregår i internasjonale fora som OECD og EU. Regjeringen og finansminister Siv Jensen har tidligere uttrykt en skepsis mot at enkeltland innfører for mange ukoordinerte tiltak, og fremhevet betydningen av felles, internasjonale løsninger.
Men det kan helt klart gjøres mer, også fra enkeltland, for å motvirke den mest aggressive skatteplanleggingen. Et konkret tiltak som også Norge kan vurdere å innføre, er såkalt omvendt kreditfradrag. Dette innebærer at bedrifter som flytter overskuddet til land med lavere skattesats også får lavere skattefradrag i Norge for utgifter betalt til morselskap i utlandet. Avgifter på interne transaksjoner i selskaper, såkalt kildeskatt, kan også vurderes.
Borgerlige politikere burde være bekymret: Når noen slipper unna skatt, betyr det at skatter og avgifter må økes for alle andre, eller at velferdsnivået generelt må ned. Ingen av delene ser ut til å være ønsket av dagens regjering.
Innlegget ble publisert i Aftenposten 10.04.2018.
Relatert
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
Hvorfor reduseres ikke skattene?
