Ja til nachspiel, også etter #metoo!
Å nekte sosialt samvær er en helt misforstått reaksjon på seksuell trakassering, skriver Anne Siri Koksrud Bekkelund.
Publisert: 9. april 2018
Å nekte sosialt samvær er en helt misforstått reaksjon på seksuell trakassering.
Høyres landsmøte er åpnet. Politiske beslutninger skal tas. Partiet skal ta stilling til om det vil tillate eggdonasjon, og om det skal utredes forbud mot at dagligvareleverandører kan ta betalt hva de vil fra hvem de vil. Spente tillitsvalgte skal stå ved talerstolen for første gang. Ballongene er blåst opp. Erna skal være stjerna. Regien skal sitte strammere enn et par jeans fra 70-tallet. Det meste skal være som før, med andre ord, men noe er likevel annerledes denne gangen: Det er ikke lov å ha nachspiel.
Bakgrunnen er skandalene som har rammet de fleste deler av samfunnslivet det siste halvåret, ikke minst partiet Høyre, under paraplyen #metoo. Det er avslørt uakseptabel oppførsel mot kvinner, hvor kombinasjonen seksuell trakassering og skjeve maktforhold har stått sentralt. Ofte har det vært alkohol inne i bildet.
Det er ikke få som har blitt sjokkert. Det har nok vært vanskelig for noen av oss å forstå at det virkelig kan stå så dårlig til – vi har tydeligvis levd i en boble. Det er bra at en rekke aktører og organisasjoner nå tar tak, også de politiske partiene.
Samtidig er det sjelden særlig konstruktivt å få moralsk panikk.
Et av tiltakene Høyre har satt inn for å forhindre trakassering, er å forby nachspiel etter landsmøtefesten. Det er selvsagt ikke snakk om et forbud i ordets rette forstand, men jeg antar at de som likevel sniker seg til å samles over noen pils når lørdag går over i søndag på Thon Hotel Gardermoen kan risikere strenge, sosiale sanksjoner dersom de blir oppdaget.
Å nekte sosialt samvær er imidlertid en helt misforstått reaksjon på at trakassering forekommer. Det blir omtrent som å nekte barn å leke fordi det kan skje ulykker. Det kan sikkert være smart å tenke gjennom mengden gratis alkohol og eventuelt drikkepress, i den grad man har holdt på med det tidligere. Det gjelder ikke bare i politikken, men for eksempel også i arbeidslivet.
Men vi trenger de uformelle, sosiale situasjonene. Ikke minst trenger vi dem i politikken. Ja, vi burde heller hatt flere av dem, enn færre. Tenk om alle partiene hadde landsmøte samtidig, og det ble invitert til tverrpolitiske nachspiel. Jeg er sikker på at den politiske debatten hadde blitt bedre dersom flere politikere oftere møtte hverandre ansikt til ansikt – også i festlig lag, og gjerne etter at slaget om voteringene var overstått. Da går det an å senke guarden, ta en øl hvis man vil, og prøve å forstå hvorfor de andre mener det de gjør.
Selv orker jeg sjelden nachspiel lenger, jeg er altfor glad i å sove. Men å regulere voksne menneskers adferd på denne måten er å behandle dem som barn uten impulskontroll, ikke som selvstendige individer som er ansvarlige for egne handlinger. Det er et dårlig signal å sende ut, ikke minst fra et borgerlig parti.
Artikkelen er publisert hos Minerva 7.4.18.
Relatert
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Et ideal på det totalitære mennesket
Når politikere plukker velgerne
Fra maktspill til katastrofe
Norge må støtte opp om demokratibevegelsen i Venezuela
