Hva er legalitetsprinsippet?
Legalitetsprinsippet innebærer at forvaltningen må ha hjemmel i lov for å gjøre inngrep i borgernes rettssfære. I en rettsstat er det grunnleggende at også staten selv er bundet av statens lover slik legalitetsprinsippet krever. Begrensninger i borgernes frihet krever lovhjemmel, men når forvaltningen gir fordeler uten å pålegge plikter, kreves det ikke hjemmel i lov.
Frem til 2014 var det generelle legalitetsprinsippet ulovfestet i Norge, men det var like fullt regnet som et prinsipp av grunnlovs rang og en del av konstitusjonell sedvanerett. I forbindelse med revisjonen av Grunnloven i 2014 ble legalitetsprinsippet også skrevet inn i Grunnloven, og følger nå av § 113: ”Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.”
Ved å ta inn legalitetsprinsippet i Grunnloven endret man ikke rettstilstanden, men Stortinget ønsket at Grunnloven skulle ”inneholde de sentrale delene av vår statsskikk”, som det het i innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
På strafferettens område gjelder et særlig strengt legalitetsprinsipp som er forankret i Grunnloven § 96: ”Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom”. For å kunne dømmes til straff kreves det at selve straffetrusselen står i loven. Det er ikke tilstrekkelig med en forskrift gitt i medhold av loven. Gjerningsbeskrivelsen kan imidlertid stå i en forskrift.
Artikkelen er sist oppdatert 27.11.17.
videre lesning
Nr.1 2012: Rettssikkerhet, stat og næringsliv
Vi har glemt hvorfor vi straffer
Rettsstat
Relatert
Direkte demokrati
Suverenitet
Legalisering
Avkriminalisering
Sentralisering
