Velferdsstatens fremtid

Publisert: 10. september 2014

Av Mathilde Fasting, prosjektleder i Civita.

Hallvard Bakkes replikk til meg i gårsdagens Klassekampen krever en kommentar. I pamfletten «Har vi råd til fremtiden?» skriver jeg om Perspektivmeldingen og utfordringene for Norge i fremtiden. Meldingen viser at den offentlige velferden ikke er bærekraftig, dersom vi følger det sporet vi er på i dag. Derfor har jeg pekt på ulike handlingsalternativer for å sikre en fortsatt god velferd, og jeg har problematisert forutsetningen om høy produktivitetsvekst. Fremtidens rikdom er avhengig av at vi blir mer produktive.

Perspektivmeldingens svakhet er at den ikke tar hensyn til kvalitetsutviklingen i offentlige tjenester, og til en utvikling der vi fortsatt vil arbeide mindre. I en analyse Statistisk sentralbyrå (SSB) senere har gjort for NRK-programmet Brennpunkt, tok man hensyn til en mulig arbeidstidsforkortelse, men fortsatt ikke til en fremtidig kvalitetsvekst i offentlig sektor. Jeg har derfor, sammen med en kollega i Civita, tatt utgangspunkt i SSBs tall og selv forsøkt å beregne hvilke fremtidig underskudd vi vil få, dersom det både tas hensyn til redusert arbeidstid og en fremtidig kvalitetsvekst. Disse beregningene viser, ikke overraskende, at utfordringene vil bli mye større enn Perspektivmeldingens estimerte underskudd på 6,1 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2060, og at økt skatt ikke på noen måte vil kunne dekke de underskuddene det da blir snakk om.

SSBs forskere arbeider nå med analyser som tar hensyn til en sannsynlig arbeidstidsreduksjon og kvalitetsvekst i offentlig sektor. Hvilke skattenivåer, hvilken produktivitetsvekst og hvilke underskudd disse analysene vil vise, gjenstår å se, men de vil uansett gi et enda mer realistisk bilde av fremtidens utfordringer enn Perspektivmeldingen gjør.

Innlegget er på trykk i Klassekampen 10.9.14.