Økonomi og velferd

Bærekraftig vekst

Å strupe kapitalismen vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg, skriver Mathilde Fasting og Villeman Vinje i et svar til Rasmus Hansson.

Mathilde Fasting

Villeman Vinje

Publisert: 11. april 2014

Av Mathilde Fasting og Villeman Vinje, Civita.

I NRK Brennpunkts program «Kampen om tiden», sendt 1. april ble det argumentert for at velferdsstaten kunne tåle kortere arbeidstid, dersom vi bare betalte noe mer skatt. Vi skrev i DN 3. april at Brennpunkts premiss om uendret kvalitet i offentlig velferd fremover, samtidig som privat velstand stiger, ikke er realistisk. Kan privat sektor levere vesentlig bedre velferdstjenester enn det offentlige, trues fundamentet dagens skattefinansierte velferdsstat bygger på.

Realistiske antagelser om økt kvalitet i offentlige tjenester svekker i betydelig grad velferdsstatens bærekraft. Det samme gjør redusert arbeidsinnsats, også om man antar økt andel familieomsorg.

Rasmus Hansson i Miljøpartiet de grønne (MDG) mener i DN 9. april at vi, og dermed også den rødgrønne regjeringens Perspektivmelding, legger til grunn en forbruksvekst som miljøet ikke tåler. Men et kapitalistisk system skapervekst og bidrar til innovasjon, og noe av den viktigste innovasjonen og økonomiske veksten i tiårene fremover vil komme innen tjenester, helse, energi og gjennom smartere måter å produsere på. Det vil kreve mindre ressurser per enhet. Å strupe dette systemet vil kanskje redusere utslippene, men det vil også gi en rekke uheldige bivirkninger. Derfor må det legges til rette for å kombinere vekst og miljøvennlig adferd. Det er dessuten vanskelig å se hvordan de ekstreme omleggingene MDG tar til orde for kan la seg forene med at innbyggerne får ta frie valg. Hvor sterk økonomisk styring ønsker Hansson?

Innlegget er på trykk i Dagens Næringsliv 11.4.14.

Relatert

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Helsemyndighetenes godt bevarte hemmelighet

Vi nordmenn har fortsatt fritt behandlingsvalg – bare vi reiser utenlands.

VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester